- Lill er bare barnet, spøker Karin.

- Da vi ble født sto Venus på stjernehimmelen. Tyren er jordnær, og en estetiker. Er du estetiker, undrer Lill og ser på Karin.

- Jo, jeg er nok det.

- Man klarer seg bedre om man er jordnær. Hvis man er i stand til å se livet sitt fra utsiden, beholder man begge bena på jorden, og det er viktig for å unngå «hybris», altså at kjendislivet stiger deg til hodet og du blir diva, forklarer Lill.

- Og så må man kunne mye, vite mye og være praktisk, ellers overlever man ikke, sier Karin.

Musikk hele livet

For Karin Krog har livet vært musikk. Alltid.

- Det begynte i barnehagen, og vi hadde mye musikk hjemme, med oldefar som var komponist og bestemor som var sangerinne. I skolen ble jeg ofte bedt om å synge i kjedelige håndarbeidstimer. Det inspirerte, og siden ble det skoleband, og deretter sang med profesjonelle musikere som Egil Johansen og Bjarne Nerem. Oppi alt ble jeg mamma til to barn før jeg fylte 23 år, som jeg også skulle stelle, minnes Karin.

På 60-tallet traff hun moderne musikerne, som Lars Werner og Kurt Lindgren i Stockholm.

- De tok hånd om meg, og jeg lærte masse. De fortalte, at nå har vi oppdaget en ny sangerinne som synger i vår opera. Hun er veldig begavet og heter Lill Lindfors. Det var første gang jeg hørte om deg, sier Karin og ser bort på Lill.

Alder er bare et tall

Lill Lindfors har vært Sveriges showdronning gjennom flere tiår. Hun fengsler alle med sin humor, lekenhet og varme, og synger «Du är den ende», så alle tror henne. I -85 var hun programvert i Eurovision Song Contest i Gøteborg. Derfra husker vi særlig to ting; Bobbysocks vant og Lill Lindfors mistet kjolen. Dette blir 77-åringen stadig påmint og mange vil ha selfies med henne.

- Ja, det hender jo at det kommer en kjekk mann bort og spør om han kan få ta en selfie med meg. Så klart, sier jeg glad, bare for å høre at «denne skal jeg vise til min mamma». Og jeg, men hvorfor skal du vise den til mamma? Jo, men hun elsker deg. Jaha, takk skal du ha!

Alder sier ingenting: I musikken jobber vi aldersløst. Og alder sier ingenting om meg som person, sier Lill Lindfors, som fylte 77 år sist fredag. Foto: Terje Svaan

- Altså, alder er jo bare et tall på dagene som har gått siden du ble født. I Norden er vi så opptatt av alder, men den sier jo egentlig ingenting om meg som person. Og cellene fornyer seg hele tiden, også i hjernen, så plutselig blir man jo klokere. Jeg pleier å spøke med dette og si, men brystene er jo ikke så gamle, de er bare 62!

- Hodet er et skattekammer

- Jeg har et veldig bra minne. Jeg tror det er viktig å senke skuldrene og stole på at alt ligger der og kan hentes fram. Det tar bare litt lenger tid, sier Lill.

- Enig, sier Karin. Eldre mennesker har uendelig mye kunnskap, og det er ikke alltid velsortert, men det ligger der. Og så får man jo hjelp av musikken, ikke sant? Hodet er et skattekammer, slår Karin fast.

- Man blir aldersløs i musikken. Trommeslageren kan være 22, og saxofonoisten 72. Vi har hele skalaen.

- Det er en fantastisk familie vi har der altså. Kan du spille, så er du med, repliserer Karin.

80-åringen passer godt på stemmen sin. Hun snakker minst mulig, og «aldri i motvind».

- Så du er en snill, medgjørlig dame du nå da?

- Tja, sånn passe, tror jeg.

Koser seg i Trondheim

Både showdronningen og vokalkunsteren har vært flere ganger i Trondheim, og liker seg godt her. De har hatt konserter i Frimuererlogen, på Samfundet - og minnes nattelivet i klubbene der. Lill har vært i Nidarosdomen med Kjetil Bjørnstad og Salomos Høysang, og på Ringve under signingen av Kong Harald.

- Der møtte jeg Per Aabel og Wenche Foss, som satt og småkranglet om gamle hendelser. Jeg satt som en liten jente og bare lyttet til dem, det var så fascinerende. Fantastisk søte mennesker. «Nei, slik var det ikke», hermer hun med sin Aabel-stemme.

De heldige fikk høre dem begge på konsertene under Jazzfest i helga.