Lise Rebekka Paltiel, formidlingsansvarlig ved Det jødiske museum Trondheim og barnebarn til Julius Paltiel, står foran Three Lions i Brattørgata. Bygget, som vanligvis preges av engelsk fotballkultur, prydes nå av store fotografier i vinduene som er en del av utstillingen «Jødiske fotspor i Trondheim».

- Det er morsomt å få samlingen ut i byrommet slik at det kan skape nysgjerrighet hos de som passerer, sier hun.

Kombinasjon av forretning- og hverdagsliv

Paltiel forteller at bygget har rommet flere jødiske forretninger siden tidlig 1900-tall. Hennes tippoldefar startet blant annet opp butikk her før A. Mendelsohn & Sønner tok over. På den tiden var det vanlig å drive butikk i første etasje, og bo i andre. Etter hvert tok David Isaksen og hans familie over bygget med sin egen klesforretning for herrer.

- Vi valgte å ha familien Isaksen med i utstillingen fordi vi hadde mye morsomt i tilknytning til dem. David var med i noe som het Bridgeklubben B12. Det var egentlig en gutteklubb der de spilte bridge og drakk ganske mye. Siden bygningen er en pub nå, er det artig å trekke en link til det, forteller Paltiel.

I samlingen fant de også en gammel «velkomstvise», eller drikkevise, bilder av folk som skåler og har mye drikke i glassene.

- Denne utstillingen viser en kombinasjon av både forretningsliv og hverdagsliv, forteller hun.

- Et lite spor fra fortiden

Paltiel tar oss med rundt bygningens venstre hjørne. Søppeldunkene skjuler et brunmalt inngangsparti, med en ringeklokke på venstre dørkarm. Under ringeklokken henger et skilt med «David Isaksen» så vidt synlig under flere lag med maling.

- Dette var inngangen til David Isaksens hjem. Det er veldig morsomt at både skiltet og ringeklokken fremdeles henger her, som et lite spor fra den tiden, sier Paltiel.

Lise Rebekka Paltiel peker på ringeklokken og «David Isaksen»-skiltet. - Det er veldig morsomt at både skiltet og ringeklokken fremdeles henger her, som et lite spor fra den tiden, sier hun.
Rundt venstre hjørne på Three Lions, henger fortsatt David Isaksens ringeklokke og skilt.- Det er veldig morsomt at både skiltet og ringeklokken fremdeles henger her, som et lite spor fra den tiden, sier Lise Rebekka Paltiel. Foto: Håvard Jensen, Håvard Haugseth Jensen

Under andre verdenskrig ble David og broren arrestert inne i sin egen butikk, og senere skutt, mens kone og barn klarte å flykte til Sverige. Etter krigen dro Davids sønn, Kurt, tilbake for å åpne butikk i samme bygg som faren.

- Han åpnet Playtime, den første rene platebutikken i Trondheim. Her drev han i 20 år, før han solgte bygningen videre.

Vil legge vekt på livet de levde

Mens vi beveger oss rundt hjørnet mot en ny utstilling i Café le Frère i Søndre gate 27, forteller Lise Rebekka at det fantes opp mot 30 jødiske forretninger i Trondheim. For det meste klesbutikker, men også frisører og tannleger. Bygningene står fortsatt her, men forteller lite om hva området en gang var. Nettopp derfor er det viktig å formidle denne siden av historien gjennom små spor i byrommet.

- Når man snakker om norske jøder legges det ofte vekt på det negative og brutale, som holocaust, antisemittisme og politikk. I denne utstillingen er tanken å vise livet de levde, for de var en stor del av bybildet i Trondheim, forteller hun.

Lise Rebekka Paltiel står utenfor det som før var en klesbutikk drevet av Isidor Isaksen, men som nå er blitt kafé. Inne i kafeen henger en utstilling om

Inne på Café le Frère er veggene dekket av gammelt treverk og murstein. Paltiel peker mot bilder hengende på den ene veggen. Det ene viser hvordan bygget så ut før, et annet viser et par omringet av snø, og det siste en mann som holder en bøtte. Mannen på bildet er Isidor Isaksen. Han kjøpte og drev klesforretning her, og bodde i andre etasje sammen med familien. Etter hvert ble familien deportert ut av landet. Brødrene Isaksen tok over, og drev videre med herremanufaktur frem til 1986.

- Veldig mange jøder forsvant under krigen, og kom aldri tilbake. I slike tilfeller var det ofte slik at noen tok over lokalene, og drev forretningen videre. Ikke i alle tilfeller, men i mange.

Fotografi og kleshengere: Inne på Café le Frère henger utstillingen på veggen. Her har museet også stilt ut kleshengere fra klesbutikken som ble drevet av familien Isaksen.

Overlevde krigen

Fra Café le Frère, går Paltiel videre til Olav Tryggvason gate 12 og klesbutikken Bogart.Cosmo hvor nok en utstilling står. Historien til motebutikken går tilbake til tidlig på 1900-tallet, da Henoch Klein åpnet sin første butikk.

- Henoch kom til Trondheim mot slutten av 1800-tallet og etablerte H. Kleins som det da het.

Lise Rebekka peker i retning Olavshallen, og forteller at Klein-forretningen lå på hjørnet der før.

- Der drev Henoch i mange år. Han overlevde krigen, men døde i 1946. Da tok sønnene over butikken, og senere barnebarna. Det ene barnebarnet, Hans Henoch Klein, startet Bogart.Cosmo sammen med datteren sin, som en gren av Klein-butikken, forteller hun.

Her lå den første H.Klein-butikken som ble etablert av Henoch Klein i begynnelsen av 1900-tallet.

Vil øke kunnskapen om jødene i Trondheim

Lise Rebekka håper at utstillingen i byrommet kan bidra til å skape nysgjerrighet og økt kunnskap om jødene i byen.

- Jeg tror definitivt at kunnskap er den viktigste grunnen til å få med seg utstillingen. Det å øke kunnskapen til folk om hvordan de trønderske jødene preget byen, og vise dem hverdagslige bilder er viktig, forklarer hun.