Søndag kveld ble antallet medlemmer i den eksklusive medlemsklubben Rockheim Hall of Fame økt til 26.

Det er fin gjeng. Med jazzartister som Karin Krog, Nora Brockstedt Jan Garbarek og Terje Rypdal, visekunstnere som Alf Prøysen, Jan Eggum, Lillebjørn Nilsen, Ole Paus og Øystein Sunde, popfenomener som a-ha, Wenche Myhre og Inger Lise Rypdal, verdensmusikkartisten Mari Boine, barneunderholderne Knutsen og Ludvigsen, showgruppa Dizzie Tunes, rockpionerene Pussycats, Svein Finjarn, Åge Aleksandersen, Jahn Teigen og Anne Grete Preus, de fire store DumDum, deLillos Raga og Jokke & Valentinerne, og de sentrale rockebandene Motorpsycho og Popol Ace. Og da tror jeg faktisk jeg har nevnt alle, bortsett fra den første æresprisvinner Harald Are Lund.

Det er en fin balanse mellom sjangrene, bra aldersspredning, kjønnsbalansen er (etter forholdene) anstendig. Geografisk er det i overkant fokus på det sentrale østland. Trøndelags største navn er selvsagt med, men kun én bergenser og ingen fra Rogaland.

Det er en lang rekke mer enn verdige kandidater som ennå ikke er innlemmet. Men det kan nok bli naturlig å kutte ned på den antallet årlige innlemminger for å beholde det eksklusive preget Hall of Fame må ha, og for at det skal beholde og forsterke inntrykket av at dette er musikkprisen med høyest prestisaje i Norge.

En kan se for seg tre årsaker til etableringen av Rockheim Hall Of Fame i 2011.

Dels å bidra til å skape en fast årlig begivenhet av nasjonal betydning, dels å etablere en musikalsk festaften for Trondheims befolkning, men viktigst: å hedre betydelige utøvere av populærmusikk i Norge.

De to første ambisjonene sliter Rockheim med. Interessen fra nasjonale medier var skuffende fra start av, og deretter jevnt synkende. I Olavshallen søndag kveld var det knapt media til stede. Men at forestillingen blir vist i på NRK tv i beste sendetid førstkommende lørdag oppveier mye.

I TV-programmet vil det nok heller ikke gå frem at det var på grensen til pinlig lite folk i Olavshallen. Den var cirka en tredjedels full, og da hovedsakelig av inviterte gjester. Rockheim har ikke lyktes i å gjøre Hall Of Fame til et publikumsarrangement.

Tre hovedpersoner manglet. Dizzie Tunes fremste musikalske drivkraft Øyvind Klingberg gikk bort i april i år – og ble behørig hyllet på rørende vis av de gjenlevende medlemmene fra scenen i Olavshallen. Vokalist i Popol Ace, Jahn Teigen, var fraværende av helsemessige årsaker – og ble hyllet på scenen av de andre medlemmene. Vokalist, låtskriver og den desiderte hovedperson i Raga Rockers, Michael Krohn var fraværende på grunn av manglende interesse. At han ikke var til stede ble ikke nevnt av noen.

Det forhindret ikke at det ble et fint program. Forflytningen fra Clarion Brattøra til Olavshallen, fra intim pratekrok til stor scene, har også ført til forandringer i konseptet. Mer musikk, og mindre prat – og en mer energisk programleder i Thomas Felberg.

Musikalske gjester som Johndoe (som hyllet Popol Ace med «Queen of All Queens»), Hjerteslag (som hyllet Raga Rockers) og Jon Niklas Rønning (som hadde laget ny hyllestsang til Dizzie Tunes) skapte god stemning.

At det har blitt mange minneverdige øyeblikk gjennom de åtte årene prisen er blitt utdelt, ble vi påminnet av gjennom en video-collage med høydepunkter til tonene av DumDum Boys gnistrende versjon av Knutsen & Ludvigsens «Hei, ny dag».

Dypt rørte prisvinnere og store musikalske øyeblikk er de viktigste pilarene i oppbyggingen av prisens legitimitet.

Hall Of Fame ble fra start av møtt av såvel gjesp som hånlatter fra deler av musikkbransjen.

Forsøk på latterliggjøring av denne prisen på grunn av at «alle» ganske snart ville bli inkludert i listen, traff ikke blink.

En annen måte å latterliggjøre Rockheim Hall of Fame er at den inkluderer prisvinnere som helt opplagt ikke er rockartister, som Alf Prøysen, Wenche Myhre og Dizzie Tunes.

Misforståelsen om at Rockheim Hall Of Fame skal være en rockepris, skyldes navnet på selve institusjonen Rockheim.

Det er ikke de fikseste, men de kjedeligste navnene som holder seg best. Ordspillet Rockheim var muligens fint som fanebærer for at det nasjonale museet for populærmusikk i sin tid ble lagt til Trondheim.

Men det skaper forvirring. Rockheim er et nasjonalt museum for populærmusikk som er et ganske mye bredere felt enn rock, og Rockheim Hall of Fame er en æresvegg for populærmusikalske artister.