Dette er Milan Kunderas første roman på 14 år. Rart da, at det tok fire år før den ble oversatt til norsk? Nei da.

Anledningen er 15 pocketbøker som skal utgjøre tsjekkiske Kunderas samlede verk.

Orhan Pamuk fortsetter å forske i spennet mellom øst og vest, modernitet og tradisjon, religion og verdslighet.

De fem første titlene er ute nå, foruten «En fest for ubetydeligheten» dreier det seg blant annet om romanen «En spøk» og novellesamlingen «Latteren og glemselens bok». Disse to sammen med romanene «Avskjedsvalsen» og «Tilværelsens uutholdelige letthet» er årsaken til Kunderas plass blant forrige århundrets mest sentrale europeiske forfattere.

Kundera skrev med elskverdighet, dypt alvor, avvæpnende humor, sensualitet, leken tilnærming og konsekvent antiautoritær holdning.

Kundera hadde intellektuell ballast, og sto sterkt politisk, samtidig som han skrev lysende poetisk om de mest hverdagslige menneskelige anliggender i disse bøkene med handling fra hans elskede Tsjekkoslovakia, som landet han flyktet fra het.

Etter å ha bodd over halve livet i eksil i Frankrike, og skrevet flesteparten av sine bøker på fransk, er han likevel ikke «helt» fransk - men en enda større outsider i det landet han (etter enkeltes mening) lot i stikken.

Han som skrev så godt om mennesker i daglige situasjoner, dypt forankret i et folk i kamp mot en okkupasjonsmakt, har i de senere tiår skrevet idébaserte romaner, med leken i behold, men med pretensiøsitet snarere enn alvor. Hadde ikke hans penn vært så gyllen og hans ideer så kløktige, hadde han ikke vært noe å hefte seg ved.

Men nå er han ved smertegrensen for hva som er utgivelsesverdig. Han har en brukbar idé i bunn. Dels er utgangspunktet en historie om Josef Stalin som vitseforteller. Verken Khrusjtsjov, sveklingen Kalinin eller andre av hans underordnede skjønte vitsene, fordi Stalin hadde avskaffet humoren. Stalin innebar slutten for vitsene og begynnelsen for «etterspøkstiden», der romanens nåtidige personer befinner seg.

Noen av dem prøver å gjøre noe med det, i en kortroman som kretser rundt et cocktailselskap, der hver har sine hemmeligheter, sine løgner, sine drømmer. Men de blir ikke noe mer enn pappfigurer rundt en skisseaktig handling.

Ikke noen lesefest, men dypt ubetydelig, til tross for et anselig antall akademiske referanser.

Anmeldt av OLE JACOB HOEL