Filosofen Frantz Fanon hevdet i boken Jordens fordømte at kolonialismen er et voldssystem som bare kan styrtes ved voldelig kamp. Voldelig opprør betyr også frigjøring på det psykologiske plan; gjennom å fjerne den følelse av mindreverd og håpløshet slaveriet har påført slavene, i en «mental» avkolonialisering. Vold avler vold, og er aldri noen god løsning, sier all fornuft. Etter å ha lest Fartein Horgars roman I slaktemåneden, er det likevel lett å forstå Fanons tanke.
Som i forløperen Paradisets elendige, tar Horgar leseren med tilbake til vår vestindiske slavehistorie, denne gang til St. Jan, og slaveopprøret der i 1733-34, en drøy generasjon etter første bok. Historien er sett fra en ung kvinnelig slaves perspektiv, gjennom flukt, opprør og nederlag. Det er mørkt og brutalt, et helvete der ondskap er normalt og dagligdags, en naturgitt del av slavenes liv. Pisk, tortur, voldtekt, slit og død, det er livet. Slavene er fratatt alt; liv, navn, kultur, en slave er «et redskap det ikke lønner seg å vedlikeholde, men å bruke opp, og erstatte». Samtidig knyttes den brutale realismen til glimt av slavenes egne religioner, foredlet i «den nye verden», i en vev som nærmer seg magisk realisme. For slavene blir dette et håp om egen identitet og verdighet.
Boken er ingen spenningsroman, men velskrevet og intenst spennende. Horgars fortellerstil kan være omstendelig, språket noe konservativt, men det kler fortellingen og forsterker også inntrykket. Bildet av en slave som tvinges til å piske sin kone til døde, mens husfruen spiller «skjønne Vivaldi» på harpe, slipper ikke så lett taket, og gjør at en forstår at opprør ikke kan bli pent. Man slipper ikke lett fra denne teksten, selv om slutten bryter litt med historiens logikk. På det tidspunkt har selv det minste snev av sivilisasjon blitt et fremmedelement.
Denne romanen minner oss på noe viktig: Holocaust i all sin uhyrlighet, var ikke et unntak, men en del av vår tusenårige historie om undertrykkelse av mennesker som defineres som undermennesker. Kolonialismen, som tvillingriket Danmark - Norge tok del i, hører hjemme i samme historien.