Årets Olsokprofil på Stiklestad, Geir Lippestad, spør hva den medisinske og teknologiske utviklingen gjør med det frie valg.

- Hvilket samfunn får vi når vi hele tiden søker det perfekte som ikke fins. Et menneske blir jo aldri perfekt. Det bekymringsfulle er at vi lever i en tid hvor teknologien kan oppdage flere og flere feil og funksjonshemninger på fosterstadiet.

Kvittet seg med vanskapninger

Geir Lippestads sterkt funksjonshemmede datter Rebekka (17) døde i 2013. Han trekker linjene til Spelet på Stiklestad og 1030 når han snakker om valgene vi tar.

- Husfrua Gudrid i Spelet fikk et klart råd om å sette det vanskapte barnet ut i skogen. I dag fjerner vi også det uønskede – bare på en "koseligere" måte. Det er en refleksjon jeg gjør meg i disse tider, sier Lippestad.

- Dette handler om synet på annerledesheten. Vi har jo noen ideer om hvilke egenskaper et menneske skal ha; noen ideer om hva som er ønsket eller ikke. Det er normer som setter seg og ligger der når vi kommer opp i en situasjon som Gudrids, sier Lippestad, som selv er far for en familie større enn de fleste.

- Med mine, dine, våre, forsterbarn, avlastningsbarn - og en i himmelen - er vi til sammen 10, sier Lippestad.

- Det er en krise på det personlige plan å få en funksjonshemmet datter. Dette er ikke en historie om en som er tøff og har alle svar, det handler mere om en som er redd og engstelig. Jeg spør meg i dag om hvorfor jeg brukte så mange år på å akseptere noe jeg i dag ser på som verdifullt.

Aldri sett Spelet før

Geir Lippestad er mest kjent som forsvarer i 22. juli-rettssaken. Han har aldri vært på Stiklestad før, og jeg gleder seg veldig til å komme oppover.

- Det er en ære og stor stas å bli bedt om å være Årets Olsokprofil, som mange flotte personer har vært før meg. Jeg kjenner innholdet i Spelet og dramatikken bak, og derfor gleder jeg meg til å se det live.

Geir Lippestad er hovedattraksjonen i årets talerstol-program. Temaet for Olsokdagene 2017 er OSS, som både knytter seg til Stiklestads kjernehistorie og som har en sterk samtidsrelevans. Hans foredrag har fått tittelen «Menneskeverd i møte med toleransens ytterpunkt».

- Jeg vil reflektere rundt dette, og knytte det opp til handlingen for 1000 år siden, det som skjedde i 1030. Det er det storpolitiske. Og så har vi den personlige krisen, om Gudrid som hadde et vanskapt barn og som Grima satte ut. Det hadde ikke plass på den tiden.

- Tigger og lukter vondt

Lippestad vil trekke tråden fra Spelet til vår tid. I dag står menneskerettighetene under press mange steder.

- Det er veldig enkelt å snakke om verdier, menneskeverd og demokrati når det ikke er kriser, når det er stille. Men når det for eksempel oppstår en flyktningkrise, terroranslag av ulik art eller annen type hendelser, eller man får et funksjonshemmet barn, da blir verdiene våre og toleransen satt på prøve. At Norge er et land hvor menneskerettighetene står sterkt kan vi ikke ta for gitt i en krisesituasjon.

Lippestad peker på flyktningkrisen og hva som skjedde da grensene plutselig flommet over av mennesker som ville inn i trygge Norge.

- Vi har selvsagt den europeiske menneskerettskonvensjonen, men nei, den kunne ikke brukes i en slik spesiell situasjon, ble det hevdet.

- Det lages dessuten egne regler for mennesker av ROM- slekt. De tigger, lukter vondt og forsøpler våre omgivelser. Ja vel, men er det tilstrekkelig for å lage egne regler for det de holder på med. Vi lager spesialregler fordi det er noe vi ikke liker. Det er å strekke lovverket langt.

Ytringsfrihet er absolutt norm

Lippestad sier 22. juli er krevende for det norske samfunnet.

- Men vi må tolerere ting vi ikke liker. Det går i alle politiske retninger. Ytringsfriheten er en absolutt norm, og så har den noen begrensninger i straffeloven. Når vi kommer i det helt ekstreme så er vi jo i en situasjon som er veldig krevende. Hvordan skal vi i dag, i rettssikkerhetens navn, håndtere slike miljøer. Kanskje skal vi ikke tolerere det? Det vil være en refleksjon rundt grenseganger.

Lippestad har vært advokat for flere ekstremister i retten, og var forsvarer i Benjamin Hermansen-saken før han sa ja til å være forsvarer for gjerningsmannen bak bombeangrepet på regjeringskvartalet som drepte åtte personer, og massakren på Utøya som kostet 69 mennesker livet.

Nektet å fortsette

- Det skjer heldigvis sjelden terror i Norge, men jeg hadde sagt ja hvis jeg hadde blitt spurt igjen. En terrorist skal også ha en forsvarer uansett om det er en muslimsk fundamentalist eller høyreekstrem, sier Lippestad.

- Jeg var selvsagt redd for å skulle bli stigmatisert etterpå, at jeg aldri skulle få jobbe igjen i Norge. Det var jeg sikker på.

Lippestad var forsvarer for 22. juli-terroristen frem til 2014, men to år etter rettssaken skar det seg.

- Vi kom til et punkt hvor han og vi var uenig om innholdet i rettssaken rundt soningsforholdene. Jeg var nødt til si at vi gjør det slik vi ønsker eller så må du finne en annen forsvarer. Noen av hans argumenter var plausible, mens andre ting var noe som ikke hørte hjemme i en domstol. Generelt kan man si at jeg ikke ønsker å trekke inn det politiske og ideologiske inn i en rettssal.

Farlig å presse ytringsfriheten

Lippestad har fått med seg at lederen for Nasjonal støttegruppe etter 22. juli meldte «Mannegruppa Ottar» til PST på grunn av skremmende Utøya-«vitser». På årsdagen etter terrorangrepet ble bilder av terroristen, Utøya og maskingevær delt, sammen med tekster som forsøker å spøke med drapene.

- Så lenge det er innenfor straffelovens regler, at det ikke er straffbart det de sier, så må ytringsfriheten stå sterkt, selv om det er ufyselig, frastøtende, og at folk tuller med så alvorlige ting. Om det er tegninger, eller andre typer uttrykk så kan vi ikke la ytringsfriheten presses fordi folk ikke liker det. Det er farlig rett og slett.

Lippestad har vært lokalpolitiker for Ap i 15 år. Først for Nordstrand bydel og nå som byråd for næring, eierskap og mangfold i Oslo. Han er også styreleder i Tankesmien Agenda og JustUnity. I tillegg til en omfattende foredragsvirksomhet har hans engasjement resultert i to bøker: Det vi kan stå for (2013) og Et større vi (2016).

Lippestad spør hvordan vi skal leve sammen uten for mye konflikt, uten for mye rasisme og diskriminering i en verden som er så globalisert.

- Man kan reagere med proteksjonisme og bruke ord som dem og oss, de og de andre, eller skape et fellesskap selv om vi lever forskjellige liv, kommer fra ulike kulturer og har forskjellige mål og drømmer. Vi og de andre, oss og dem, er noen av de viktigste spørsmålene i vår tid.

- En stund trodde jeg det skulle bli umulig for meg å jobbe i Norge igjen etter 22. juli-rettssaken, sier Geir Lippestad. Foto: Kristin Svorte