Vanlig kinopremiere for en av filmene i øvre sjikt fra årets utgave av Kosmorama. «Glory» er laget av en av de mest løfterike europeiske filmskaperduoene som har slått gjennom de siste åra, Kristina Grozeva og Petar Valchanov. Som deres forrige film, minst like gode «The Lesson» (2010), gir deres nye film bilde av et samfunn hvor ærlighet ikke varer lengst.

Mens forrige film var et moralsk drama rundt et tyveri, med lærer, elever og foreldre i sentrum, starter Glory med at en skjeggete jernbanearbeider finner en haug med penger langs linja. Han melder fra. PR-avdelingen til transportministeren presenterer den ærlige jernbanearbeideren som en helt, for en korrupsjonsanklaget statsråd å sole seg i. Til avveksling fra kritisk presse.

Les også anmeldelsen «Makt, korrupsjon og løgn»

Problemet til PR-apparatet til statsråden, for media og dessverre også for den ærlige jernbanearbeideren, er at vår mann ikke er særlig medievennlig. Han stammer, ser ut som en slusk og kan knapt å bruke mobiltelefon. Filmen skildrer ham med en viss godhet, som en tragikomisk skikkelse, godt spilt av Stefan Denolyubov.

I syrlig drama om makt, korrupsjon og løgn får den enkle arbeideren fra landet en grotesk motpol i Margita Gosheva som PR-sjefen for transportministeren. Alltid med en av sine mobiltelefoner for hånden, prøver hun å få maksimal pr-effekt av jernbanearbeideren, samtidig som hun er i intensiv fertilitetsbehandling med sin mann.

Tittelen på filmen er hentet fra et russiske armbåndsur, arvet fra faren, som jernbanearbeideren starter filmen med å stille, til Frøken Ur på fasttelefonen. «Glory» er et ganske raffinert drama som på grotesk vis tar pulsen på et samfunn hvor forskjellen mellom ny og gammel tid sender vår mann i en kafkask spiral.

«Glory» er på flere måter ganske typisk for nyere, østeuropeisk kvalitetsfilm, både i tema og stil. Med besk humor over skildringen av makt, moral og mennesker. Det blir likevel for enkelt og bekvemt å tro at «Glory» bare kan sees som en film om Bulgaria.

En av filmens fremste kvaliteter er detaljene i skildringen av så vel jernbanemannen og maktapparatet han møter i storbyen. Moralen er omtrent like besk som politikere, PR-folk og medias behandling av vår mann: Hvis du finner en haug med penger, er det ikke sikkert det er best å si fra om det.

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG

Les også anmeldelsen av «Atomic Blonde» med Charlize Theron som hardtslående agent