- Et av målene med forestillingen er at man skal komme inn under huden og inn i hodet på Olav Haraldsson. Hele forestillingen i sin helhet med alle elementer handler om å forstå hva som «rev» i ham, forteller Kristofer.
- Prøve å komme nærmere Olav, kan man jo si, skyter mor Lieselotte inn.
Fra «Game of Thrones» til Olav den hellige
Et mysterium
Sammen med far Erik Hivju, mor Lieselotte Holmene, kona Gry Molvær Hivju og kompisen Fredrik Hermansen spiller Kristofer i forestillingen «Olav – fra hat til håp» i forbindelse med Olavsfestdagene.
- Mannen er jo et mysterium. Nå, snart tusen år etter hans død, kommer 150 000 mennesker til Trondheim for å feire ham. Han var en brutal vikingkriger som endte opp som en helgen.
Kristofer er nøye på å ikke kalle forestillingen for et spel.
- Vi kaller det mirakelspill, siden vi spiller i en kirke – og prøver å lage progressivt teater. Vi har med oss musikere fra Trondheimsolistene som har skrevet ny musikk, har elementet av nysirkus, og vi bruker også film på en helt ny måte.
Gry står for den audiovisuelle scenografien sammen med Tor Sivertstøl.
- Vi gjorde litt av det sist, men har tatt det et skritt videre. Vi prøver å fylle ut Domen på et vis, og prøver å lage et bilde av Olavs indre monolog i drakampen mellom det onde opp mot det nye – den konflikten livet er. Bilder og video blir overført til 16 meter høye strimler, forteller Gry.
Her kan du lese mer om Olavsfestdagene som er i gang for 54. året på rad.
Forberedt som barn
- Hva gjør man for å forberede seg til en slik rolle?
- Jeg begynte å forberede meg da jeg var sju år gammel, sier Kristofer.
- Vi begynte før påske med ideer, og så kom vi med forslag og kokte det sammen. Nå er det små forandringer som justeres, men det går mer på arrangement og hvordan en bruker rommet, sier Erik.
- Hvordan er det å jobbe sammen på denne måten?
- Når du jobber sammen med familie eller venner er det som å jobbe med andre kolleger, fordi det handler om å lage en historie. Det er klart at det er litt moro, Kristofer instruerte meg for første gang som elleveåring – da forklarte han meg at jeg skalv for mye på hendene, og at jeg måtte gjøre «sånn og sånn«, forteller Lieselotte.
R&B-stjerne til Trondheim for første gang
Domen over papp og plast
Kristofer sier at det ikke er store kontraster mellom det å være en del av store internasjonale produksjoner, og det å spille i Nidarosdomen.
- Overhodet ikke. Domen er en location som knuser enhver Hollywood-dekorasjon som er laget i plastikk og papp. Her er det ekte stein, det er fete locations. Alt handler om å fortelle en historie, og her kan man gjøre det på egne premisser, og man har mer innflytelse.
Store deler av familien har sterk tilknytning til Trondheim. Kristofer har arbeidet på Trøndelag Teater i seks år. Gry har tidligere jobbet med NRK Tyholt, og far Erik Hivju er født i Trondheim og døpt i Nidarosdomen.
- Føler dere at Trondheim er deres andre hjem?
- Da jeg dro tilbake hit nå var det litt som å komme til vårt forrige hjem i alle fall, sier Kristofer.
- Vi har opplevd veldig store ting og endringer i Trondheim. Der var her vi traff hverandre for første gang, og hvor vi har fått barna våre. Det er klart at det er en skjellsettende by, som vi alltid synes det er kjekt å komme tilbake til, forklarer Gry.
- Definitivt, sier Kristofer.
Norges flotteste bygg
Familien har forskjellige preferanser på hva man må gjøre når de er i Trondheim.
- Jeg var mye innom Brukbar da jeg jobbet på Trøndelag Teater, sier Kristofer.
- Pirbadet, for eksempel, skyter Lieselotte inn.
- Hvis vi har tid er vi er alltid innom Nidarosdomen. Jeg synes det er så flott. Det er ett av de absolutt flotteste byggene vi har, det er helt spesielt. Også barna våre blir gladelig med på en tur i Nidarosdomen, bare for å gå innom der. Det å bare tusle rundt og se, forteller Gry.
- Det er jo Norges flotteste bygg, skyter Kristofer inn.
Også Fredrik Hermansen, som spiller prest i «Olav – fra hat til håp» drar alltid innom Domen når han er i byen. Han og Kristofer har spilt sammen siden de var femten år gamle.
- Første gang var Peer Gynt, vi spilte en del rekke forestillinger og en bøtte med kortfilmer i løpet av 22 år, forteller Kristofer.
- Det er bare noe man må innom når man er i byen, det er så mektig.
- Og nå skal vi spille der! sier Kristofer ivrig.