Internett har vist at det er et ufattelig stort marked for kattevideoer. Denne dokumentaren om gatekatter i Istanbul viser at det er verdt å se på katter på stort lerret også. Det hjelper å være vennlig innstilt til katter for fullt utbytte av «Kedi», men filmen er også et fascinerende portrett av folk, miljø og byliv i Istanbul.
I USA har filmen blitt en overraskende suksess på kino, og har spilt inn 1,5 millioner dollar. Det er bemerkelsesverdig. Så er da også «Kedi» en bemerkelsesverdig film, som følger noen få av de mange tusen gatekattene som har blitt en del av bybildet i Istanbul.
Da president Obama besøkte Istanbul i 2009, bøyde han seg ned og kjælte med en av gatekattene i Hagia Sofia-kirken. Det er ikke med i filmen, som konsentrerer seg om et knippe katter og noen av menneskene som gir dem mat og betrakter dem som en naturlig del av nærmiljøet.
«Kedi» er ikke en problematiserende dokumentar. De eierløse kattene skildres mer som en trivselsfaktor enn et problem i storbyen. Filmen er relativt fri for fakta om omfang og eventuelle plager. Derimot får vi møte noen svært forskjellige kattetyper og personligheter. Som hun som kalles strøkets psykopat, og angriper alle som nærmer seg partneren og ikke etterlater tvil om hvem som er sjefen i forholdet.
Les anmeldelsen av «Action Blonde» med Charlize Theron som hardtslående agent
Eller restaurantkattene, hvor én får mat mot å holde området fritt for mus, mens en annen mer einstøing av ei restaurantkatt aldri går inn i lokalet, men stryker poten mot ruten, så kokkene kan se når den vil ha mat.
Foruten et frodig utvalg kattepersonligheter, slentrer filmen av gårde som en katt i solen, og ruller seg tidvis der den finner det for godt. En av kattevennene i filmen sier at mens hundene tror at menneskene er Gud, vet kattene at menneskene ikke er Gud, men noen skapninger mellom dem og Gud. Filmen illustrerer det ganske godt.
Filmen byr som sagt på dyr og folk, mer enn fakta. Sett med norske øyne er en av forklaringene på byens katteliv særlig interessant. En pusevenn hevder at katter fra norske skip, hvor dyrene gikk i land og ikke rakk avgang, er medvirkende til Istanbuls spesielle kattebestand. Bedre kattefilm enn «Kedi» skal svært godt gjøres.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG