12 stappfulle forestillinger, 7300 publikummere, inkludert en utsolgt generalprøve.

Torsdag kveld ble den siste forestillingen av «Slaget på Testiklestad» arrangert på Sverresborg. Skuespiller, regissør og manusforfatter Mads Bones takker værgudene for at været er blitt bedre enn hva Yr-appen har meldt de siste ukene.

LES SEKSER-ANMELDELSEN: Amatørskap, plump underbuksehumor og spelklisjeer satt i effektivt system. Ikke rart Kongen av spel setter en stopper for tøvet

- Det har gått over all forventning. Det har gått veldig bra de tre siste årene også, men denne gangen har vi virkelig merket publikumsinteressen. Det var utsolgt flere uker før prøvene kom i gang. Vi er blitt nedringt av folk som har lyst på billetter. Og de som har vært her har koste seg maks, samtidig som vi har hatt det gøy selv. Da er det artig å holde på.

Hvor forskjellige er de ulike forestillingene, hvor mye improviserer dere?

- Forestillingen er overraskende stram. Det bør den være for å ha et visst tempo, rytme og driv. Og så er det visse passasjer der man står friere. Sånn som når medskuespiller, medregissør og medforfatter Olve Løseth spiller Skalden – da er det ingen som vet hva som ryr ut av kjeften hans. Til forlystelse både for oss og publikum. Sånn sett er ingen forestillinger like. Jeg har hatt store problemer med ikke å begynne å le denne gangen.

Er det noe som ikke gikk etter planen? Noen blemmer?

- Vel, det var da vi holdt på å gjøre stor skade på Josefine Pettersen. Konfettikanonen ble smelt av litt for tidlig, rett i ansiktet hennes. Den var full av rosa pulver og hun så ut som en smurf etterpå. Jeg tenkte at nå må vi stoppe forestillingen. Men hun bare hostet litt, kastet på luggen og gjennomførte med bravur. Det kunne ha gått skikkelig galt. Heldigvis gikk det fint.

Skam-Nora: Josefine Frida Pettersen, kjent fra tv-serien «Skam», bringer nye elementer inn i spelet, mente vår anmelder.

Dere spøker med alt fra overgrep, krybbedød og selvmord – dere føler ikke at dere strekker strikken litt for langt?

- Jo da, det tenker vi mye på. Vi går ofte i oss selv og diskuterer hva det er mulig å spøke med. Selv om det alltid er kjedelig å diskutere humor på et faglig nivå, skal det ha en viss begrunnelse. Vi har et slags indre kompass: Synes vi det er gøy selv, er det greit. De drøyeste poengene har vi med nettopp fordi vi vil strekke strikken. Men vi er selvfølgelig klar over at mange synes vi går laaaaaaaangt over streken. Samtidig er det overraskende mange som har tålt det.

Har dere hørt fra noen som ikke har tålt det?

- Det er ingen som har tatt direkte kontakt med oss. Mange sier: «Jeg synes det er veldig artig, men det er sikkert noen som blir støtt». Vi ser publikums reaksjon, og det er et kollektivt gisp når vi fyrer av de heftigste salvene. Å gjennomføre en henging på scenen, for eksempel, er et brutalt virkemiddel. Samtidig er det et spel-grep. Handlingen kommuniserer på mange nivå.

Er du sikker på at dette blir det siste året med Testiklestad?

- Vi registrerer noe som ligner et folkekrav om at vi bør fortsette. Foreløpig har vi såpass lite næringsvett at vi gir oss på topp.

Så du utelukker det ikke helt?

- Vi har vært opptatt av å gå fra publikum sultne. Vi må kjenne litt på det selv også, det skal være artig å holde på. Akkurat nå kjenner jeg at jeg er god og mett på det som er artig. Så vi får se.

Rekker du litt ferie før du starter opp på Trøndelag Teater?

- For flere av oss henger business og pleasure tett i hop, så vi skal rett i gang med planlegge «Juleevangeliet – The Smash Hit Musical». I år flyttes den fra gamle scene til hovedscenen. Premieren er 11. november.

Så det ble ikke noe ferie på deg i år?

- Jeg fikk ti dager på en strandseng i Spania der jeg pløyde gjennom de siste Ferrante-bøkene. Så jeg har fått ladet batteriene. Selv om det vi driver på med på Sverresborg ligner det vi gjør resten av året, er det litt ferie. Vi er en gjeng kompiser som har det gøy sammen, også utenfor scenen.

Blir det feiring etter forestillingen?

- Det blir et solid sjøslag i det gamle samfunnshuset på Sverresborg. Vi byr opp til dans og har mengder av mat og drikke. Der blir vi holdende på til uti de små timer.

Og ellers?

- Det har vært utrolig inspirerende at så mange har hatt lyst til å komme og se. Det gir oss troen på at Trondheim er en kulturby det er verdt å skape ting i. Hvis det fortsetter sånn, at folk benytter seg av kulturtilbudet, vil flere aktører investere i kulturen. Det er veien å gå. For Trondheim har det så vidt begynt.