Åge og Sambandet er litt over halvveis i årets turné.

- 12 konserter gjenstår, med stort og smått, opplyser Tor Evensen, som sammen med Åges kone Toril og Kari Torvik utgjør trioen som har full oversikt i bedriften.

- Jeg ser bare på konserten jeg har foran meg, reiser dit de sender meg, sier hovedpersonen selv.

Med unntak av oppdrag med gitarist Gunnar Pedersen, bruker Åge resten av året på å normalisere livet sitt.

- Det er en sprø verden. Man kommer hjem fra turné, setter seg ned og venter på romservice. Dårlig plan, ler Åge.

- Men det er en alvorlig tur vi er ute på. I løpet av de to siste ukene har vi hatt seks konserter. Da blir det ikke mye fritid, men får jeg en sjanse stikker jeg til Fjeldværøy.

Du er glad i røykalaks, har jeg hørt?

- Jeg pleier å si at jeg driver Sildvågen tamlaksrøykeri. Jeg er ivrig hobbyfisker, men får jo ikke tid til å fiske laks selv.

Men røyke laks, det gjør han. Og her ligger det engasjement.

- Man får altså servert så mye dårlig røykalaks på hotellene. Det ligger en haug der med noe fettgreier og så kaller de det røykalaks. Det er en hån mot menneskeføde, og jeg blir rett og slett forbanna. Å røyke laks er ikke snargjort, det tar «en åttdaga» å røyke laksen skikkelig. Det handler om tørking før og etter røyking, for å få riktig konsistens.

- Ut i øyene er jeg så heldig at jeg prater med folk som kan alt, fra å egne lina til taktekking. De kommer fra en tradisjon der man var nødt til å kunne alt selv, der kunnskap og tradisjon går i arv. Jeg har gått kurs i røyking, og lærer stadig nytt fra folk som kan kunsten. Jeg gir bort mye, alle mine venner får røykalaks, enten de vil eller ikke.

Kan vi si at Fjeldværøya er ditt sommerparadis?

Ja, i den grad man kan kalle det sommer. Det har vært plussgrader flere ganger, sier han og ler godmodig.

Men bryr du deg om været, du er jo trønder?

- Nei, egentlig ikke. Men i år har det sneket seg inn, vi har vært rammet av dårlig vær på turneen også. Skikkelig elendig har det vært.

Hvordan blir Åge da?

- Nei, vi gir da vel f... i været, sier jeg når vi går på scenen. Det er mest upraktisk. Men noen ganger gir det motsatt effekt, og kan sette igang noe bra hos både publikum og oss. Regn, javel - men vi bor ikke i Syria, ikke sant? Det handler om perspektiv.

Trondheimsnatt på Sverresborg, er det spesielt?

- Ja, veldig. Jeg vil ikke si jeg er nervøs, men jeg er spent og har forventninger til Trondheimsnatt. Vi prøver å variere hvert år, og i år spiller vi med TSO (Trondheim symfoniorkester journ. anm.). Nå har det vært mange store artister i Trondheim i sommer, men jeg stiller med det største bandet, sier Åge og ler høyt.

Åge vil gjerne variere konsertene i Trondheim og her er Ian Hunter gjesteartist i 2015.

I tillegg til TSO er Hanne Boel gjesteartist og det ligger i kortene at også datteren Line Sofie blir med.

- Hver turné har sitt eget liv, sin egen energi som vi må prøve å ta med inn i samspillet med TSO. Vi har spilt med dem før, og det er stas. Og så blir det fint å hente fram sanger vi ikke spiller til vanlig. Med nye arrangement blir det noe å strekke seg etter for oss også. Vi må finne hverandre.

Dere har to dager på å finne magien, er det nok?

- Jaja, vi er gamle rever, og TSO er profesjonelle musikere. Det kommer til å ta et kvarter, sier han og ler rått.

Blant sanger som Åge sjelden spiller er «Tonen».

Her er Åge sammen med Konstantin Popchristov og Steinar Krogstad under en konsert i 2009.

- «Tonen» handler om mitt møte med fiolinisten Konstantin Popchristov, som spilte sammen med oss i mange år. Hans tone og dette møtet var så sterkt for meg, at jeg skrev en sang om det. Etter at han døde har jeg ikke hatt noen fiolinist, og har heller ikke spilt denne sangen, med unntak av én gang med Arve Tellefsen; - Dette blir som å hoppe etter Wirkola, sa Arve da. Med TSO kan jeg hente fram «Tonen» på Trondheimsnatt.

Ellers er ikke det å hente fram gamle sanger og få dem til å passe i nye spillister nødvendigvis smertefritt.

- En repertoirliste er helvete på jord. Den enkelte sangen er helt ok, men sangene skal også passe til hverandre, det skal være en samhandling der. Før vi reiste på turné i år, ba jeg folk ønske seg sanger og begrunne ønsket sitt. Veldig mange ønsket sanger som vi ikke har på repertoiret, men heldigvis også sanger som vi faktisk spiller.

I tillegg fikk Åge mange sterke historier fra fansen.

- Under hver konsert på denne turneen har jeg annonsert at nå kommer sangen din - uten å nevne navn eller hvorfor. Den som står der skjønner, og jeg kjenner historien bak. Den er av og til så sterk og gripende at jeg må passe meg for ikke å få tårer i øynene.

Har du lett for å bli rørt?

- Nei!

Svaret kommer altfor fort, og i et lite øyeblikk er Åge påtatt kjekkas før han bryter sammen og innrømmer: - Ser jeg en film og aner at den får en fæl slutt, må jeg bare slå av. Jeg klarer ikke, er håpløs.

Hva tenker du om folks forhold til tekstene dine?

- Det er sterkt å oppleve. Jeg har mitt utgangspunkt når jeg skriver, publikum opplever teksten med et helt annet perspektiv. Det legger ikke jeg meg bort i. Det er stilig, syns jeg.

De siste 15 årene har Åge fått en annen tilnærming til skrivingen. Han vil ikke nødvendigvis være enkel å forstå, og bruker lang tid på en tekst.

- Vi måles litt snevert, i salgstall. Ingen kan påstå at jeg er produktiv, ler han. Jeg bruker kanskje tre år på å skrive 10 sanger, det er ikke viktig for meg. Hvis man ikke velger å være 20 år alltid, slik noen gjør i min bransje, men registrerer at verden endrer seg og velger å lære, skifte mening osv, da åpner det seg en uendelighet av muligheter. Intensiteten i livet er der, det handler om å se hvor man selv står og se seg rundt. Det er mer enn nok sprengstoff å ta av. Å avskrive meg når jeg er 68, må du f... ikke gjør altså.

Du administrerer din fb-profil selv?

- Jeg teppebomber ikke folk, men tar bilder og legger ut når vi er på turné. Se her, jeg må vise deg et bilde jeg la ut i går.

Åge fikk et blinkskudd med «Munkholmen bader i gull i natt», 87 000 har sett bildet i løpet av et par dager på sosiale medier.

- Jeg liker at det jeg skriver, tenker og sier kommer på trykk. At det har tydelighet og direktehet, uten at andre fikler med det. Ellers i året ligger fb-siden brakk. Det er jo en trussel mot ditt yrke, dette. Faget utvannes, mekanismene med nettreff og annonser - det er nådeløst. Men har helt klart fordeler også.

Turneen er lang, når går dere lei?

- Når sommeren og turneen er over, går Åge og Sambandet hver til sitt. Jeg har ikke så mye med dem å gjøre om vinteren. En karriere som min, som har vart så lenge, har hatt perioder. Av og til har det vært tungt, men det er umulig å kvitte seg med lidenskapen for musikk. Fra 2004 og fram til nå har kurven vært helt fantastisk. Tor, Toril og Kari styrer butikken, og vi har tatt grep som gjør at jeg kan konsentrere meg om å være Åge. Sambandet er et lite samfunn, der alle liv innenfor gruppa har sitt å slite med, som alle andre. Men vi passer på hverandre og stoler på hverandre, og utvekslingen av toner blir dypere. Vi leser hverandre i tonen, sier Åge.

Lørdag går de på med Trondheimsnatt på Sverresborg, og ekstra mange toner og strenger å spille på.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter