Brageprisvinneren for beste roman i 2014, «Ensomheten i Lydia Ernemanns liv», viste forfatterens psykologiske og poetiske styrke i beskrivelsen av en ung kvinnes ensomhet på landet.

I årets roman utforsker han emnet ytterligere der foreldrene til hovedpersonen Fanny omkommer i en bilulykke, og hun fortsetter å bo i huset på landet alene. Ingen hjelp, ingen bearbeiding av en slik sjokkerende hendelse blir tilbudt henne, og det altfor overveldende i følelsene og problemene preger henne i form av hyppige drømmer om døden, raseri der hun forbanner foreldrene, risping på armene med spiker. Fanny tenkte: Hvis jeg skal være meg hele livet...det er ikke til å holde ut. Men også takket være drømmene så unnslipper hun seg selv, nå og da.

Skolen ligger langt unna huset, buss og tog tar henne til byen. I klassen venter hun på et initiativ fra flinke Janos, men det skjer ikke. Men hun finner en venn i den merkelige presten Tobias Alm som hun hjelper en dag i uken i kirken og som gir henne komplimenter og bøker. Men han har et grublende sinn som skal få fatale følger.

En mann blir hypnotisert av hennes vakre utseende på jernbanestasjonen og inviterer henne ut på kaffe, men trekker seg da ser hennes ferske arr. En mer stabilitet i Fannys liv blir det med Karen, en ung kvinne som har flyttet på landet med en uavklart fortid. Godt vennskap oppstår, men Fanny vil enda mer.

Christiansen skriver suveren prosa, i poetiske setninger som jeg aldri har lest før. Her om hvordan Fanny opplever det å lese en bok, noe hun ikke har vært vant til: Det var som å skjære opp en vannmelon, først satte man kniven mot det gjenstridige skallet, det tok tid, man strevde, men så skar bladet seg med letthet gjennom fruktkjøttet, og saft og frø rant frem.

Et ungt menneskes søken etter kjærlighet og trygghet er beskrevet med minimale virkemidler som likevel vrir historien langt utover virkelighetens grenser. Det er gripende, og drømmenes betydning i romanen ligger som rensende effekter i det tragiske. Men romanen huser også en hverdagsrealisme som viser forfatterens høyst originale grep med overraskende metaforer, i det alminnelige. En forunderlig roman har det blitt!

Anmeldt av STEIN ROLL