Tenk en mer mystisk, feminin vri på den svenske machothrilleren «Jegerne» (1996), tilsatt ulike doser David Lynch og østeuropeisk folkekomedie. Omtrent der ligger den polske øko-thrilleren «Jaktsesong» som hentet en sølvbjørn i Berlin i år. Filmen er mer spesiell og løfterik enn helt god.
Som utkantdrama med større omsorg for ville dyr enn menn med skytevåpen, er den definitivt noe for seg selv. Agnieszka Mandat-Grabka spiller en dyrekjær gammel grinebiter som bor i et hus i skogen med hundene sine og jobber som engelsklærer.
Les også «Artig kompisduell i Spania»
Regissør Agnieszka Holland er dyktig, rutinert bildeforteller, i en film som maler godt og uhyggelig med stemning, særlig i første del. Totalt sett er «Jaktsesong» mer imponerende visuelt enn i manus og historie, som bruker vel mye tid på å ende opp som psykologisk krim med lettvint sisteakt.
Blikket på skog, dyr og miljø er filmens store styrke. Den dyrekjære gamle kvinnen er en original hovedperson, i en film som ser jakt- og machomiljø i barsk natur med et ganske annet blikk en slike filmer pleier.
Basert på en roman av Olga Tokarczuk, med regissørens datter Kasia Adamik som medregissør, har Agnieszka Holland laget en film som kan tolkes som et kritisk, mystisk blikk på Polen av i dag. Den kan også sees som en jaktthriller med feminin touch om en gammel kvinne i en skog hvor det skjer skumle saker. Ujevn, men ikke ueffen.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG