Hva er kunstens og kunstneres rolle i dagens utdannings- og velferdssystem? Hvordan kan kunst inkluderes i barnehager, skoler og helseinstitusjoner?

Dette var noen av spørsmålene Trondhjems Kunstforening ønsket å debattere onsdag kveld.

Et tverrfaglig panel med Odd Håpnes, daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, Tone Pernille Østern, professor i kunstfagdidaktikk med vekt på dans ved Institutt for lærerutdanning, NTNU, og Ottar Michelsen, leder av Sosialistisk Venstreparti i Trondheim dro i gang debatten med å snakke om betydningen av kunst i skole og helsevesen.

Kunst for lite vektlagt

- Kroppslig læring, det å jobbe skapende, være deltagende, og kunne uttrykke seg på mange måter, det er grunnleggende viktig for læring. Dette er for lite vektlagt i den nye overordnede delen av læreplanen som ble vedtatt for et par dager siden. I Finland har de en slik forståelse av læring mer innarbeidet i sin læreplan, sier Østern som jobber med å utvikle og styrke kunstfagenes posisjon i skole og lærerutdanning. Hun understreker at det handler både om betydningen av kunst i seg selv, og om estetiske læreprosesser som kan benyttes i alle fag for å hjelpe elevene til å lære bedre.

Utgangspunktet for debatten er den trondheimsbaserte kunstneren Anne Helga Hennings utstilling "Kan dette være en dør?" som nylig åpnet i Kunstforeningens lokaler. Utstillingen viser et utvalg kunstprosjekter der hun, som kunstner, har samarbeidet med barnehager, skoler og helseinstitusjoner. I en årrekke har hun jobbet som «atelierista», det vil si at hun har laget kunstprosjekter i samarbeid med barn og elever i skolesystemet, og pasienter i helsevesenet.

«Kan dette være en dør?»

- Forskning viser at barn uttrykker seg på mange andre «språk» enn det verbale. I mitt arbeid prøver jeg å involvere andre, være en god lytter for å videreutvikle prosjektarbeidet slik at det bygger på barnas interesser og engasjement.

Det handler om å tilrettelegge med de materialer og uttrykksformer jeg har med meg fra billedkunsten for å få barna til å uttrykke det de er engasjert i, forteller Henning som også har jobbet på sykehjem med denne form for kunstformidling.

Mer enn kaffe og kos

- Vi ønsker å være skapende gjennom hele livet, det er noe vi trenger. På et sykehjem kan kunst og kultur lett blir underholdning til kaffen og mye kos, sier Henning og tilføyer.

- Vi har ingen tradisjon for å se verdien av de estetiske fagene. Vi har kulturforståelse på noen områder, men billedkunstforståelse er ganske nytt i vår kulturarv. I Norge sier vi gjerne at noe er stygt eller pent, istedenfor å se på kunst som noe man kan diskutere ut ifra, sier Henning.

Musikk, kunst og dans med helsebringende effekt

- Moderne hjerneforskning, som blant foregår ved Karolinska instituttet i Stockholm, viser hva som skjer med oss når vi blir eksponert for kunst og kultur. Og da blir det ikke lenger bare kos og kaffe, men hardcore vitenskap. Den fysiske aktiviteten knyttet til musikk, kunst, dans og andre estetiske aktiviteter har en formidabel helsebringende effekt, sier Håpnes og trekker frem at barn med mer musikk på læreplanen ble roligere og fikk en mindre forekomst av stresshormoner. Musikkstimulering fører til reduksjon i bruk av tvang i helsevesenet.

Etterlyser kunstfaglig kompetanse

- Jeg er her som folkevalgt og alle politiske partier snakker om å styrke praktiske og estetiske fag, men det er ingen som har klart å gjøre noe med dette til nå, sier Michelsen som etterlyser flere lærere med kunstfaglig kompetanse.

- Praktisk estetiske fag har en verdi i seg selv, men det har også en verdi i alle de andre teoretiske fagene også, dette henger sammen, sier Michelsen.