- Verdien av å ta på hverandre og bli kjent uten at det er seksuelt, forsvinner når ingen kan å danse sammen lenger, sier Tone Erlien, amanuensis i dansevitenskap ved Norsk senter for folkemusikk og folkedans.

Hun er dessuten prosjektleder og kurator for trilogien Museene danser som er et samarbeid med Museene i Sør-Trøndelag (Mist). Utstillingen «Dains med mæ» som nylig åpnet på Rockheim er den tredje utstillingen i trilogien. Dette er en utstilling om dansehiter og Trondheim som danseby.

- Gjennom den kulturelle skolesekken er dessuten alle tiendeklassinger i Trondheim invitert til å lære å danse og se verdien av dans, sier Erlien.

Mor avbrøt middagen

Selv om såkalt sosial dans fortsatt lever blant unge gjennom hip hop og street dance, er Erlien bekymret for at dagens barn og unge ikke lærer å danse sammen. Kurs i pardans, eksempelvis hos Almas danseskole i Trondheim eksisterer ikke lenger. Danserestauranter med levende musikk slik som Bajazzo, Astoria og Skansen, er også historie.

- Pardans var en del av dannelsen tidligere. Mor kunne bryte opp midt i middagen for å lære barna dansesteg slik at de kunne te seg best mulig på fest. I tillegg hadde de muligheten til å gå på danseskole. På slutten av 70-tallet var det mange voksne som deltok på Johan Fastings dansekurs, og det hadde betydning for at mange lærte seg det vi gjerne kaller folke-swing, forteller danseviteren.

- Skaper nærhet

I dag er det få unge som har lært noen form for pardans, verken vals eller swing er en del av repertoaret på et dansegulv. På danseskoler er det dansekunst som blant annet klassisk ballett og jazz, som gjelder.

- Jeg er litt sint både på skole og foreldre. I skolen er det mangel på lærere som kan lære bort pardans, og foreldre tar seg ikke tid til å lære opp barna. Siden offentlige dansesteder og dansefester ikke eksisterer lenger, er det heller ikke noen arena for å utøve denne typen sosial dans.

- Hva er problemet med at barn og unge ikke danser pardans?

- Som sagt så er den en verdi at vi tar på hverandre uten at der er noe mer, pardans har på en måte samme kvalitet som lek. Gjennom dans kan du være sosial med en person du ikke kjenner. Det relasjonelle i dansen gjør at mennesker blir inkludert, den skaper nærhet og ikke den avstanden mange opplever i sosiale lag der mange sitter med nesa nedi mobilen.

- Men det er da fortsatt en del swing og rock på private fester?

- I et visst alderssegment er det nok det, men det sorterer gjerne under begrepet «fylleswing». Men når det er sagt, så er fylleswing bedre enn ingen swing, ler Tone Erlien.

Labert marked

Daglig leder Jostein Eklund ved danseskolen og danseklubben Danseriet i Trondheim bekrefter at pardans, særlig blant barn og unge, har tilbakegang. Denne aldersgruppen går heller på street dance, hip hop og barnedans.

- Det er ikke marked for kurs i pardans for yngre, og det er synd at man ikke lenger lærer seg i det minste swing som en del av dannelsen. I pardans kan du være nær et annet menneske på en måte som føles naturlig. Dessuten innebærer pardans en form for høflighet, i dansen skal mannen vise fram kvinnen, sier Eklund.

Bajazzo

Da han var ung på begynnelsen på 80-tallet var det helt innafor å kunne å danse tålelig bra. Det var et fortrinn i jakten på en livspartner, hadde dessuten moren fortalt ham i unge år.

- Det fantes mange danserestauranter i Trondheim på begynnelsen av 80-tallet, og jeg husker at dans var greia på Bajazzo på lørdager. Nå som det ikke er noen slike restauranter igjen, er det heller ingen arenaer igjen for å utøve pardans. Da er det kanskje ikke så rart at interessen generelt daler.

- Ikke kroppslig skam

Siri Mæland tar en doktorgrad på dansefester ved Institutt for musikk og dansevitenskap ved NTNU. Hun peker på at det fine med pardans er at det er sosialt regulert hvor du kan ta på dansepartneren, samtidig som du opplever nærhet.

- I dag er vi blitt veldig opptatt av kroppens utseende, kroppen skal se bra ut. Motsatsen er yoga og magedans hvor du skal bli kjent med egen kropp. Pardans derimot handler ikke om kroppens utseende, men om å dele rytme med et annet menneske, sier Mæland.

Hun peker på viktigheten av at barn og unge lærer å ha omsorg for hverandre på en regulert måte.

- Å berøre hverandre i dans er å lære en sosial omgangsform hvor gleden av å bevege seg sammen med andre står i sentrum, ikke kroppslig skam.

Par på parketten: Barn på Almas danseskole lærer polonese i Arbeiderforeningens sal før jul i 1962. I bakgrunnen danselærerinne Norny Gran. Foto: Adresseavisen
Profilert danser: Torsdag åpnet utstillingen «Dains med mæ» på Rockheim i Trondheim. Som en del av utstillingen har museet kapret Suleman Malik, streetdance-/hip hop-danser og dommer i tv-programmet «Norske talenter» som lærer publikum å danse via en storskjerm. - Sosial dans er viktig for oss, og jeg synes det er trist at barn og unge ikke lærer å danse sammen, sier danseviter Tone Erlien som er prosjektleder for utstillingen. Foto: Jens Petter Søraa
Unge gammeldansere: 50 ungdommer mellom 10 og 20 år gikk på kurs for å lære gammeldans, både vals, reinlender og polka. Magnhild Olsen var initiativtaker til det populære kurset som foregikk i Fagerlia barnehage i Trondheim i 1977. Foto: Adresseavisen