Den romantiske komedien har de siste åra nærmest blitt en truet filmart, mer og bedre dyrket på tv enn på stort lerret. Derfor er det en glede å melde at «The Big Sick» er den beste og mest originale utgaven av arten fra amerikansk film på ganske lenge.
Som mange gode romantiske komedier i filmhistorien er dessuten «The Big Sick» en film som på godt og litt vondt tar pulsen på tiden den er laget i. «Da han møtte henne»-historien er innom islam, terror, standup-komedie, alvorlig sykdom, skrekkfilm og arrangert ekteskap.
Det mest forbløffende med «The Big Sick» er at den blir en god romantisk komedie til tross for at den bare unntaksvis er svært morsom, til tross for at den lenge går lenger i romantisk bakrus enn fornøyelig kurtise. Likevel klarer den å bygge humor og varme så det skal godt gjøres å forlate filmen uten å bli oppløftet av det bittersøte dramaet, som heldigvis er mer søtt enn bittert.
Les også anmeldelsen av årets beste norske film, ifølge vår anmelder
Det begynner å bli en del amerikanske filmer og tv-serier om standupkomikere. Det spesielle med «The Big Sick», er at hovedperson Kumail er fra Pakistan. Samtidig som han prøver å slå gjennom som komiker, prøver foreldrene å få ham gift med en muslimsk, pakistansk kvinne. Med nye kandidater på «overraskende» besøk hver gang han er hjemme hos foreldrene i Chicago. Han har ikke hjerte til å fortelle foreldrene at han er sammen med en psykologistudent som verken er pakistansk eller muslim.
Filmen er inspirert av historien til hovedrolleinnehaver Kumail Nanjiani og hans samboer Emily V. Gordon (som også er filmens medforfatter). Han spiller seg selv med uvøren sjarm, selv om han kanskje er litt gammel for rollen. Zoe Kazan er svært god som Emily, som i starten av filmen faller for en av komikerens sjekketriks.
Humor og romantikk får kraftig motvind. Først ved kollisjon mellom fornuft og følelser, tradisjon og fordommer. Så ved at den unge kvinnen plutselig blir alvorlig syk. Møter mellom den pakistanske komikeren og Emilys foreldre, herlig spilt av Holly Hunter og Ray Romano, gir flere av filmens beste scener. Som når Romano i første, motvillige møte med sin mulige svigersønn starter med å spørre pakistaneren om hans syn på 11. september.
Det er de små detaljene, den voksende varmen og filmens evne til å skape menneskelig humor og drama av vanskelige situasjoner som gjør «The Big Sick» til en fin og god romantisk komedie. I motsetning til mange forsøk i sjangeren er den bedre som helhet enn stykkevis.
Det merkes at den største fornyeren av amerikansk komedie etter årtusenskiftet, Judd Apatow, («50 Year Old Virgin», «Knocked Up») er produsent. Muligens fordi hovedrolleinnehaver og manusforfatter Kumail Nanjiani er en komiker i Apatow-stilen.
I filmen er han bedre som ung mann i skvis mellom følelser og familiepress enn som standupkomiker. Først i møte med faren til kjæresten blir han virkelig morsom, med den beste 11. september-vitsen jeg har sett. I en film enda bedre på følelser enn humor.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG