Penelope var, i Homers fortelling, Odyssevs lojale kone, mens han var på reise (og fanget) i 20 år.

Sundes odyssé varer bare noen få timer, fra Thereses gate opp mot Adamstuen for å handle sushi, brød og snus. På en vandring han treffer både fæle og hyggelige mennesker. Uten å nevne dem ved navn er flere gjenkjennbare. Forfattere, kjendiser og NRK-folk, det motbydelige ekteparet kalt kyklopene, en full kirketjener, vakre kvinner og en gammel klassekamerat som har blitt begravelsesagent. Samtalene, de fleste med seg selv, han lytter og ser, lyden av trikken og noen som hoster på den andre siden av gaten er injeksjoner til nye tankesprang.

Men det er en vemodig vandring, en trist tankegang om at legene har gitt opp forfatterens kones helbredelse, ingen flere cellegiftbehandlinger er tilrådelig: « ... kroppen er valset flat av kreften, men blikket er sterkt, hun stråler, full av kreft så stråler hun, og er stadig blendende vakker, hun klager aldri, jeg klager hele tiden». Forfatterens elleville og livfulle assosiasjoner gjør boken til en rik leseopplevelse, han hopper greinlaust fra tema til tema. Vil du være med, så heng på!

Det er klok manns tale, litt som i Thomas Bernhards bok «Gå», men noen ganger går det litt for mye i hytt og vær. Ja, etterretteligheten får et skudd for baugen når Sunde skriver at varmblodshesten Rex Rodney fikk en kulturpris i Lillestrøm, når mange hesteinteresserte vet at det var kaldblodshesten Alm Svarten som fikk Gran kommunes kulturpris, som den eneste firbeinte skapningen noensinne.

Sunde er digresjonenes mester, som Snurre spretter han tørrskodd omkring i sin kunnskapsdam for å hylle sine favorittforfattere: Dante, Montaigne, Proust, Whitman, Baudelaire med flere, og på leting etter ordenes opprinnelse. Det går fort i svingene, opp og ned bakkene, over hekkene, han er like rask i tanken som vår ferske VM-mester Karsten Warholm er i føttene. Men hele tiden med den begynnende sorgen som klangbunn, en erkjennelse av at det er en vandring ved veis ende, at livet vil forandre seg fullstendig.

Sunde er ikke en forfatter for alle, men jeg ville absolutt ikke latt være å ha gitt ham en sjanse.

Anmeldt av STEIN ROLL