Dokumentaren «En ubehagelig sannhet» fra 2006 fikk Oscar og var nok medvirkende til at dens frontfigur Al Gore fikk Nobels fredspris for 2007. Oppfølgeren ser på samme sak drøyt 10 år senere, med minst like store advarsler, men også et par oppløftende trekk.
«En Ubehagelig Oppfølger» er i minst like stor grad en aktivist-dokumentar. Den avslutter med å oppfordre publikum til å bruke stemmeretten og til å stemme riktig. Ved å la den viktigste saken for fremtiden, klimaspørsmålet, avgjøre.
Donald Trump kommer ikke godt fra denne dokumentaren. Den politiske slagsiden går likevel ikke ensidig mellom de to store partiene i USA. En republikansk borgermester i Georgetown, Texas løftes fram som lysende eksempel på satsing på fornybar energi.
Filmen beveger seg fra skremmende smeltende is på Grønland via like faretruende oversvømmelser, orkaner og ekstremvær i USA, Asia og Europa. «Demokratiene er hacket», hevder Gore og beskylder mektige økonomiske krefter for aktivt å motarbeide satsing på fornybar energi.
I en klimagrøsser av en dokumentar skildres også lyspunkt som økende satsing på solenergi og Parisavtalen. Filmen sklir ut i sidespor her og der, men engasjementet til Al Gore og måten filmen får det og hans budskap fram på, gir severdig, skarpt ladet dokumentar.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG
Les også anmeldelsen av aktuelle «Askeladden - I Dovregubbens hall»