Med sin politibakgrunn er Jørn Lier Horsts fremste kjennemerke en inngående og troverdig skildring av etterforskningens forskjellige faser.

Og publikum ser ut til å like det, i hvert fall hvis vi skal bedømme ut ifra salgstall.

I årets roman er det 24-års dagen for Katharina Haugens forsvinning. Forfatterens faste hovedperson, politimannen William Wisting, besøker hvert år Katharinas ektemann, Martin Haugen, på datoen hun forsvant. Politikammeret får også besøk av Adrian Stiller fra Kripos, som arbeider med gamle, uoppklarte saker, deriblant en som kan ha sammenheng med Katharina-gåten. Bokas tittel henspiller på at Katharina etterlot et ark med en tallkode politiet aldri har klart å tyde. Wistings journalistdatter, Line, er selvsagt med, og vi blir ikke spesielt overrasket når hun av VG blir satt til å dekke en sak som har link til farens.

Horst har aldri vært blant de krimforfatterne som skriver best; språket er enkelt, tidvis ganske flatt, og miljøbeskrivelsene ikke spesielt levende. Forfatterens styrke ligger i detaljene, skildringen av politiarbeidet, her er han på trygg grunn - men det kan fort bli litt kjedelig. Stor spenning finner man ikke her, men samtidig har boka tidvis en underliggende nerve som løfter den - ikke minst representert ved spillet mellom William Wisting og Martin Haugen. Her er Horst god, hvordan de sirkler rundt hverandre, hvordan Wisting forsøker å lokke fram en tilståelse, og hvordan vi som lesere merker at Haugen holder igjen - alt dette er godt skrevet og skildret.

Hadde han klart å puste mer liv inn i bokas øvrige partier, så hadde dette kunne blitt riktig så bra. «Katharina-koden» er Horst som vi forventer det av ham. Men vi venter fortsatt på at han skal hente fram igjen det han viste i sin beste roman til nå - «Jakthundene.» Da følte vi det sto noe på spill. Det gjør vi ikke alltid i «Katharina-koden.»

Anmeldt av ØRJAN GREIFF JOHNSEN