- Jeg likte stykket veldig godt. De var tross alt ganske snille, sier eiendomsutvikleren og investoren Ivar Koteng like etter visningen.

Mandag kveld viste Turneteateret i Trøndelag forestillingen «Kunst» i Verkstedhallen på Svartlamoen. Stykket tar for seg følelsene som settes i sving for tre kamerater da en av dem kjøper et moderne maleri for en halv million kroner.

«Kunst» er en interaktiv forestilling der skuespillerne ofte henvender seg til publikum. En av dem som måtte svare for seg, var Koteng.

Skuespillerne i forestillingen henvendte seg flere ganger direkte til publikum. Ivar Koteng var ikke den eneste som ble bedt om å snakke.

- Skuespillerne inviterte seg selv hjem til meg på forhånd. De ville se hva jeg hadde på veggene, og så avtalte vi at de kunne stille meg noen spørsmål. Det gikk helt greit, sier han.

Sunt med debatt

Kunstdebatten som herjet i Trondheim i vår, ble et tilbakevendende tema underveis i forestillingen. I debatten deltok også Ivar Koteng, som uttalte at det var uaktuelt for ham å sponse Trondheim Kunstmuseum.

Samtidig sa han friskt at «kunst er veldig jålete» og «historisk noe rikfolk har surret med for å fylle dagene sine». Sitatene ble heftig debattert både i Adresseavisens Ordet fritt-spalte og i sosiale medier – og var antakelig bakgrunnen for at han var invitert.

Koteng mener de tre karakterene i stykket representerer det ulike synet folk har på kunst.

- En av dem var veldig interessert, den andre var sånn passe interessert og den siste var totalt uinteressert. Jeg tror han i midten representerer kunstsynet til folk flest, sier eiendomsutvikleren.

Det var mye latter i salen under forestillingen, og et par ganger også spontan applaus. «Kunst» vises på nytt tirsdag kveld.

Han mener det uansett er sunt med debatt.

Verre på Testiklestad

- Det jeg reagerer på er at de med et folkelig syn på kunst blir tråkket på av folk som er politisk korrekte. Det er i hvert fall bra at man tør å debattere, sier han, og legger til:

- Det var verre da jeg var på Testiklestad, og skuespillerne der oppdaget meg, sier han, uten at han vil utdype hva som ble sagt.

I forestillingen spiller Terje Ranes legen Simen som har investert en halv million kroner i det som for andre bare ser ut som et helt hvitt lerret. Hans beste venn Magnus (Tore B. Granås) misliker sterkt «den kunsten som har hodet langt opp i sin egen røv». Mens Yngve (Hans Petter Nilsen) forsøker å glatte over alle motsetninger.

- Basisen i stykket er at vi har lyst til å ufarliggjøre kunsten. Alle har noe på veggene sine, selv om de ikke vil kalle det kunst. Og hva er egentlig kunst? Det har vi lyst til å si noe om, sier Granås.

- En gavepakke

På forhånd var skuespillerne spente på hvor mange som ville komme på grunn av tittelen til stykket. Men turneen i Nord-Trøndelag er blitt veldig godt mottatt, sier Ranes.

- Det er et veldig dynamisk stykke som endrer seg ettersom hvor vi spiller det. Det er forskjellig hva folk synes er morsomt. Akkurat i kveld var det mye interaksjon og mer og mer fliring etter hvert. Det var fint, sier han.

Forestillingene i Trondheim mandag og tirsdag er de siste i denne omgang, forteller Nora Evensen, sjef for Turneteateret i Trøndelag.

- Det var et veldig fint publikum i kveld som lo mye og deltok i forestillingen. Det var en gavepakke at den kunstdebatten kom akkurat når vi var i ferd med å øve inn stykket. Det gir noe ekstra, sier Evensen.

Vår anmelder strødde om seg med ord som «glimrende» og «elegant» etter å ha sett stykket, som han vurderte til terningkast fem.