«I Love Art», eller «I Heart Art», om du vil, er et herlig og særdeles innholdsrik album.

«Alt er vann» påsto Thales for rundt 2500 år siden, og Broen understreker alvoret med å la vann strømme fritt under seg fra dette albumet åpner med frisk risling i «Water Changing» til det ender med «Water Is My Mirror».

Oldtidens naturfilosofi virker som en naturlig referanse til det økologiske rammeverket rundt albumet. Men rent musikkteknologisk er ikke dette akkurat hjemmesløyd.

Broen er en lek med teknologisk høykultur, gnistrende oppfinnsom, gnistrende energisk, mektig fengende, mektig fint spilt – uten at instrumental briljans noen gang kommer i veien for innlevelse og formidling.

Fremgangen har ikke kommet rekende på en fjøl. Det har rent en god del vann under Broen før de kom hit, til en triumf av et album som blir bredt internasjonal lansert på kvalitetslabelen Bella Union.

Bandet startet med vokalist Ingrid Helene Håvik (nå Highasakite) som Your Headlights Are On (YHAO). Deres første og eneste album fra 2011 er blant de flotteste popplater innspilt i Trondheim i dette årtusen, og ganske sikkert det viktigste. YHAO var startskuddet for den innfallsrike og jazzinfiserte popmusikken som har dominert byens pop og rock på mye godt og litt ondt i tiden etter utgivelsen. Som Broen kom energien og rytmeleken for alvor på agendaen, men både på bandets første album og på konserter, har innfall og lek og sjangerblandingen tidvis gått på bekostning av helhetsopplevelsen.

Her, på bandets andre album, er det aller meste på plass. Det er fortsatt et svært kompakt musikalsk univers og et proppfullt lydbilde, men det er mange døråpnere, elementer som bringer lytteren inn. Et gjentatt trommedrønn her, et lekent bassparti der. Og aller viktigst: den aldeles nydelige popsoullåten «Time». Sofistikert er bare fornavnet.