For tiden er hun aktuell med teaterforestillingene «The Book of Mormon» ved Det Norske teateret, «Hedda Gabler» på Den Norske Opera, og «Gjengangere» både på Riksteatret og i Operaen. Og til helgen er det premiere på «Det tusende hjerte» ved Rogaland Teater. Hun er en av et 15-talls kostymedesignere i Norge som jobber fulltid med teaterkostymer. Frilans.
Les også: - Bonus å både kunne jobbe sammen, og være kjærester
- Det ligger i familien
- Akkurat nå er det veldig mye, sier Nylander smilende. Hun har jobbet med teaterkostymer i over 30 år, og startet rett etter fem år ved Statens kunst- og håndverksskole i Oslo. Det ligger i familien. Det er scenografer, arkitekter og billedkunstnere i slekta. Og to klesdesignere.
- Vi har laget ting bestandig, helt siden vi var små, forteller Nylander og sikter til at storesøsteren Rita jobber med strikkedesign i Trondheim, noe også lillesøster Janne har drevet med.
- Jeg har bodd i Oslo siden jeg var 15 år, men kunne gjerne ha tenkt meg å jobbe oftere for Trøndelag Teater. Da hadde jeg fått se mer til søstrene mine og resten av familien, sier Nylander som har vært kostymeansvarlig ved Trøndelag Teater tre ganger, for «Peer Gynt» i 2013 , «Romeo og Julie» i 2010 og for «An-Magritt» i 2004. Klesdesign i form av mote har aldri vært hennes drivkraft. Det har vært teater hele veien.
Les også: Slik skal den nye teatersjefen lykkes
Leter frem uttrykket
- Det er både morsommere og friere å jobbe med kostymer. Jeg er mest fascinert av å lage skulpturelle ting, og det å få lov til å fordype seg i litteraturen og historien som er knyttet til kostymer. Samarbeidet med instruktør og scenograf er uhyre spennende, og ofte basert på en idé. Så begynner vi å finne ut av hvilket uttrykk vi skal ha, forklarer kostymedesigneren. Hennes oppgave er å tenke ut hvordan kostymene skal være, tegne dem, lete frem stoffer, og presentere det for teateret.
En lang prosess
- Deretter er det kostymeavdelingen som overtar selve sømmen, mens jeg følger opp med kostymeprøver. Under innspurten er jeg der hele tiden for å sikre at kostymene tar den retningen vi ønsker. Og det er mye som forandrer seg underveis. Det er en prosess.
Hele produksjonsprosessen, fra hun får oppdraget til kostymene er prøveklare, kan ta opptil halvannet år. Uttrykkene spenner fra å lage kroppsdeler og rare effekter i barneteater, til fru Alvings sofistikerte kjoler. Samtidsdrama er en egen kostymesjanger med helt andre utfordringer enn Ibsens kammerspill.
Les om Rita Nylander: - Jeg føler meg som en «alien» når jeg går i teateret
Diskuterer klær
- Samtidsdrama er kanskje det vanskeligste jeg gjør. Da kjøper vi ofte en del kostymer, og bestiller på nettet. Slike prosesser krever en helt annen åpenhet der jeg lager collager og diskuterer uttrykket med hele skuespillerstaben for å stake ut retningen, sier Nylander og tilføyer:
- Alle har et forhold til klær i dag, derfor blir det lett diskusjoner om hva slags type man er, og hva slags sko man skal velge. Selv de minste detaljer som fargen på skolissene kan bli gjenstand for diskusjon.
Syr rare detaljer
- Syr du noe selv?
- Jeg kan jo håndverket, men det er ikke det jeg er flinkest til. Jeg er praktisk anlagt og er bedre på å patinere, farge og male kostymene. Det er de rare tingene jeg bidrar med. I går sydde jeg brystvorter.
- Hvor henter du inspirasjon til kostymene?
- Jeg googler og leter overalt. Og snakker med folk. Ofte går jeg rett på hver enkelt skuespiller for å finne ut av hva slags stil jeg skal legge meg på, sier klesdesigneren og tilføyer at hun leser motemagasin både på papir og nett. Og hun er selvsagt opptatt av klær og mote. Men på spørsmål om egen stil blir hun lattermild, og litt forlegen.
- Dempet stil
- Hehe, det blir mye svart på meg. Jeg er ikke så utagerende, og liker ikke å pynte meg til trengsel. Jeg har jo min stil, men er litt dempet. Men det er klart at jeg jobber mye med materialer, og liker at stoffkvaliteten er god.
- Hvor blir det av alle kostymene du lager?
- De outrerte og spesielle kostymene blir gjerne solgt fordi de mest sannsynlig ikke kan brukes igjen. Men hvis jeg lager mer klassiske dresser og kjoler, blir de lagret. Da kan de jo brukes i andre forestillinger senere, sier designeren som i 2004 mottok Heddaprisen for beste kostyme til stykket «La Cage aux Folles» ved Oslo Nye Teater.
- Alle kostymene fra «La Cage aux Folles» ble auksjonert bort. Det elsker folk, sier Nylander.
Her kan du lese om at Denne bygården blir Kjell Erik Killi Olsens nye kunsthus i Trondheim