Kulturrådslederen, som også er direktør ved Henie Onstad Kunstsenter, har lenge vært bekymret for kunstfagenes plass i skolen. Hun mener vi vokser opp med en visuell fattigdom.

- Museene kan gi folk et lite glimt av kunstneriske uttrykk og vi kan skape interesse med det vi viser. Men vi kan ikke ta over skolens rolle når det gjelder å lære barn om kunst, sier Hansen. Hun tror det høye presset på teoretiske fag og all testingen av barn i dag bidrar til å skvise ut de kreative fagene. Adresseavisen skrev torsdag at trondheimsskoler som likevel satser på kunst og håndverk gjør det bra på nasjonale prøver.

- For mange er kunst et område de aldri har vært i befatning med, og det er i billedkunstfeltet utfordringene er størst, sier Hansen og legger til at noen av de beste kunstnerne i USA jobber på Massachusetts Institute of Technology (MIT) i Boston. Der underviser de teknologer, arkitekter og ingeniører i kunst.

Lærer ingeniørene å tenke kreativt

- Dette gir ingeniørstudentene en kompetanse i å tenke kreativt. Og det er en grunn til at MIT faktisk fortsetter med dette og ikke rasjonaliserer bort kunstfagene. At vi går motsatt vei i Norge synes jeg er helt hårreisende, sier kulturrådslederen og understreker at det har vært stor vilje til å la litteratur og musikk få plass i skolen, men billedkunst er overhodet ikke prioritert.

Kulturrådsleder og direktør ved Henie Onstad kunstsenter Tone Hansen tror det høye presset på teoretiske fag og all testingen av barn i dag bidrar til å skivise ut de kreative fagene i skolen.

- Hva blir konsekvensen, tror du?

- Jeg tror dette vil føre til at vi får et enda større klasseskille, der noen får tilgang til kunnskapen og andre ikke. Vi kommer fortsatt til å rekruttere kjempeflinke kunstnere fra Norge, det er jeg ikke redd for. Men fraværet av kunst i skolen påvirker allmennkunnskapen vår og forståelsen for hva kunst og kultur har av betydning for hver enkelt person, sier Hansen.

Hannah Atic, politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet, skriver i en e-post til Adresseavisen at hun er uenig i at praktiske og estetiske fag blir nedprioritert. Nylig la Kunnskapsdepartementet frem en digitaliseringsstrategi for skolen for perioden 2017 – 2021, og er i gang med å fornye alle fag i skolen.

- I dette arbeidet skal faggrupper blant annet vurdere hvordan teknologi er relevant for hvert enkelt fag, også innen kunst- og håndverk, skriver Atic.

I den nye finske læreplanen fra 2016 er det presisert at lek, spill og estetisk aktivitet bidrar til økt forståelse og læring. Her til lands er læreplanen fortsatt basert på å styrke grunnleggende ferdigheter som regning, lesing og skriving. Dette bidrar til å gjøre undervisningen hovedsakelig teoretisk. Ordet kropp og kroppslig læring er overhodet ikke nevnt i den nye overordna delen av læreplanen, ifølge Tone Pernille Østern, professor i kunstfagdidaktikk ved NTNU.

Kropp og hode jobber sammen

- Vi har et altfor smalt syn på hva god læring er når vi tror at alt skjer i hjernen. Hjernen er en del av kroppen. Kroppslige læringsprosesser muliggjør avansert tankevirksomhet, noe man har forstått langt bedre i f.eks. Finland, sier Østern og tilføyer: – Vi lever i en verden med komplekse problemer som blant annet klimakrise og flyktningkrise. Og hvis skolen skal oppdra oss til å løse de utfordringene vi står overfor i fremtiden, trenger vi evnen til å jobbe med store spørsmål på en flerfaglig måte. Det er ikke nok med enkle faktasvar, sier Østern.

Tone Pernille Østern (t.v) er professor i kunstfagdidaktikk ved institutt for lærerutdanning ved NTNU og underviser fremtidens lærere, masterstudenter i kunstfag og språkfag.

Les også: - Hodet fungerer ikke om ikke trivselen er på plass

Anne-Britt Gran, professor og leder for Centre for Creative Industries ved Handelshøyskolen BI, mener det er et stort paradoks at vi i en tid med store omstillinger og innovasjon ikke vektlegger kreativitet i langt større grad.

Anne-Britt Gran er professor ved Handelshøyskolen BI. Hun mener det er et stort paradoks at vi i en tid med store omstillinger og innovasjon ikke vektlegger kreativitet i langt større grad.

- Vi vil ikke være i stand til å takle disse endringene vi står foran hvis vi bare lærer norsk og matte. Vi kan google alt, men refleksjon og selvstendig tenkning blir det langt mindre av når vi ikke stimulerer våre kreative evner gjennom estetiske fag i skolen, sier Gran.

Her kan du lese om at Kunst er mer enn stygt og pent

Grunnskolen trenger en ny kurs

Hun mener grunnskolen må stake ut en helt ny kurs for å møte en digitalisert og robotisert fremtid. Det vil bli et stort behov for kreative mennesker som kan orientere seg i et komplisert samfunn. Og det er ikke nok det som gjøres.

- Jeg mener realfag og kulturfag sammen kan bidra til dannelse av hele og innovative mennesker. Regjeringen satser nå mer på kreative næringer som kultur- og mediesektoren, arkitektur og design, film og dataspill. Hvis man virkelig mener noe med dette må man se på sammenhengen mellom estetiske fag i skolen, ny teknologi og kreativ næring, sier Gran og sikter til det hun kaller silotenkning i Norge i dag.

- Det går i feil retning i Norge i dag. Den stadige nedprioriteringen av estetiske fag i skolen gagner verken næringen, læringen eller samfunnet, sier Gran.