Gud er en julenisse, Jesus er ei jente, de tre visemenn et palestinsk coverband.
Maria føder i stallen til prinsesse med spesiell kontakt med engler, og får barselbesøk av en kulturminister, en innvandringsminister, flere realitykjendiser, en dansk ubåtkaptein og en herværende politisk redaktør.
Det går for seg på Store scene i Trøndelag Teater nå i førjulstiden. Selvfølgelig gjør det det. Heller ikke i år er det grunn til å anbefale teatrets julesatsing til barnefamilier eller folk med hang til å dra blasfemi-kortet.
Mye moro, men ingen smash hit
Utrolig at teatersjefen gir anledning til den typen kuntnerisk frihet
«Juleevangeliet – The Smash Hit Musical» er også i år en frodig, og utmattende, miks av «Jesus Christ Superstar», «Life Of Brian», «Folk og røvere i Kardemomme by», Melodi Grand Prix, samtidssatire og metahumor. Her rimes hjerte konsekvent med fjerte. Ingen blødme er for lettkjøpt, intet ordspill for dustete, men samtidig: ingen tematikk er for dyp. Det ene øyeblikket tituleres Jesu mor som Santa Maria tacolefsa, i det neste drøftes på hvilken måte Jesus' feminine verdier skapte en mer menneskevennlig religion og dermed samfunn.
Trondheim fikk to komipriser
Miljøet på Trøndelag teater er en snakkis
2017 har vært et fantastisk år for trioen Mads Bones, Olve Løseth og Kyrre Havdal. Gigantsuksess med musikalen «Robin Hood Rai Rai i Sherwoodskogen» i vår, ble etterfulgt av den siste (?), beste og totalt utsolgte runden med «Slaget på Testiklestad» på Sverresborg i sommer. Nå avrundes året med en ny publikumsvinner på Store Scene. Av disse tre parodimusikalene er «Juleevangeliet – The Smash Hit Musical» den klart svakeste. Den har færrest gode låter, og spriker i vel mange retninger. Men i sitt andre år er den i ferd med å finne formen, forestillingen henger bedre sammen enn i fjor.
Plump avskjed på Sverresborg
Endringene fra i fjor er ikke superstore. Men formatet og de tekniske mulighetene er klart større i Store sal enn Gamle scene.
Endringer i ensemblet har gjort sitt. Gode løsninger er funnet for å erstatte bærebjelker fra fjorårets oppsetning, Gunnar Eiriksson som Josef og Karl-Vidar Lende som blant annet Herodes.
Mari Hauge Einbu imponerer i hver oppsetning hun er med i, og gjør det også her, ikke minst som en slesk Herodes. Leo Magnus de la Nuez gjør allerede i sin første scene det klart at han kommer rett fra teaterhøyskolen (og det gjør han, dette er hans første rolle), og legger dermed en ny dybde inn i rollen som dumsnille og forsiktige Josef. Han imponerer i samspill med en strålende opplagt Henriette Marø som Maria. Ellers skinner Olve Løseth både som engelen Gaybriel, fortelleren, evangelist Olveus – og ikke minst med lekre detaljer i en rekke småroller.
Noen elementer, som scenearbeideren som blander seg inn i handlingen, er tatt helt ut. Noen av de ikke helt gode ideene er i behold. Kardemomme by-referansene gir verken særlig mye moro eller mening. Og vi skjønner godt at nestor John Yngvar Fearnley koker over av frustrasjon over sin meningsløst dustete rolle som okse i stallen, og buser ut til Mads Bones at det enda er godt han ikke fikk jobben som teatersjef.
Gjengen slår i alle retninger, og sparer altså heller ikke seg selv, inkludert den stakkars ansvarlige for lydproblemene før pause under premieren. I andre akt var lyden helt fin. Men hadde det ikke løftet musikken med generelt høyere volum på sangnumrene?
Handling og koreografi er strammet inn. Noen innslag savnes, andre har mistet overraskelseseffekten fra i fjor. Men stort sett er endringene av det gode. Årgang 2017 er bedre enn 2016.
Men også i år er begynnelsen best. Det finnes hysteriske, og hysterisk morsomme innslag også etter pause, men det henger ikke helt sammen. Første akt følger dramaturgien fra juleevangeliet frem til Jesu fødsel, andre akt starter med en serie aktuelle parodier, inkludert Adressas politiske redaktør og toppet av Mads Bones som Linda Hofstad Helleland. Den er innom en hommage til Eurovision før den avsluttes med en hilsen fra Gud. Eller julenissen om du vil. På det tidspunktet er vi godt moret, men også godt utmattet.