Den første filmen om den klossete, marmelade-spisende bjørnen Paddington var en overraskende god modernisering av den britiske barnebokfiguren fra 1950-tallet. Oppfølgeren er slett ikke noe dårligere, og byr på mye familievennlig moro og action for alle fra 5-6 år og oppover.
Nå er Paddington lykkelig bosatt hos familien Brown i Windsor Gardens i London. For å få råd til den perfekte bursdagsgaven til tante Lucy i Peru, jobber han som vindusvasker i nabolaget. Livet smiler til ham – helt til gaven han har sett seg ut blir stjålet, og Paddington blir anklaget for tyveriet.
Som forrige gang har filmen en imponerende rekke av britiske toppskuespillere, med Hugh Grant i hovedrolle som skurken og skuespillerlegenden Phoenix Buchanan. Grants prestasjoner, og filmens mange popkulturelle referanser, fungerer nok enda bedre i originalversjonen enn i den dubbede utgaven som denne anmeldelsen er basert på.
Paddingtons far er død
Det er vanskelig å mislike en film så full av humor og varme, gjort på en så tilsynelatende likefrem måte, med en glødende animert bjørn som medium for menneskelige følelser. Ikke minst er det befriende med en familiekomedie med premiere like før jul der handlingen ikke foregår i jula. Det vil gi filmen lengre levetid.
De minste bør se filmen sammen med en voksen. Spesielt actionscenene mot slutten, med en forrykende togjakt, kan oppleves som litt skumle. De største kan med fordel se originalversjonen for å få fullt utbytte.