Det er nå ett år siden Formannskapet i Trondheim sluttet seg til anbefalingene om å slå sammen Trondheim kunstmuseum og Nordenfjeldske kunstindustrimuseum til ett nytt museum for kunst og design. En arbeidsgruppe med ansatte fra Kunstmuseet, Kunstindustrimuseet og utviklingsenheten i Museene i Sør-Trøndelag (MiST) er nå i full sving med å kartlegge hvilke behov de to museene har når det gjelder funksjoner, rom, hvor store rommene skal være, og hva de skal inneholde.
Romprogram
- Akkurat nå jobber vi med å lage et rom- og funksjonsprogram og ser på hva som er nødvendig for å få til et best mulig museum, uavhengig av hvor museet plasseres, forteller Petter Søholt, plan- og utviklingssjef i MiST og prosjektleder for sammenslåingen.
Arbeidsgruppen har nå en rekke møter med ulike brukergrupper og de andre kunstinstitusjonene i byen for å få innspill, og høre hvordan de tenker.
Les også: Trondheim kunstmuseum sikret seg et av vår tids viktigste kunstverk
Krever nøye planlegging
- I denne fasen handler det om å få med alt fra auditorium og åpne vrimmelarealer til at brannslukningsapparatene ikke må plasseres midt på utstillingsvegger, og om det vil være mulig å stille ut kunstverk i våt leire. Alt som vi ikke må glemme senere i prosessen, forteller Johan Börjesson, direktør for Trondheim kunstmuseum.
Det er ennå ikke formelt bestemt at Nordenfjeldske kunstindustrimuseum og Trondheim kunstmuseum skal slås sammen, men det er et ønske fra begge museene at man nå tar høyde for en sammenslåing.
26. februar neste år skal romfunksjonsprogrammet styrebehandles med vedtak om veien videre for prosjektet.
- Vi ser at de forventningene som knytter seg til museene i dag er vanskelige å møte med 15 årsverk hver. Så det vil nok være klare fordeler med en sambruk av både lokaler og personalressurser, fortsetter Börjesson, og tilføyer at neste post vil være å finne ut hvor det nye museet skal ligge.
Ønsker å være i Bispegaten
- For oss er det selvsagt viktig å markere en kontinuitet for det bygget vi har i Bispegaten. Dessuten ligger det jo veldig nærme Trondheims store turistmagnet, Nidarosdomen. Samtidig er det mye å ta hensyn til av antikvariske verdier i dette område, sier museumsdirektøren.
- Jeg synes jo Nordenfjeldske kunstindustrimuseum har den fineste plasseringen i byen. Vi har en kremtomt, men et bygg med store problemer som krever omfattende rehabilitering, sier Åshild Adsen, direktør for Kunstindustrimuseet. Hun sikter blant annet til at de ikke har mulighet til å stille ut alle verkene av Hannah Ryggen på grunn av for lav takhøyde. Fagmiljøet innenfor kunsthåndverk ønsker fortsatt et eget museum for kunsthåndverk, men Adsen ser det ikke som noe problem at kunst og kunsthåndverk samles under ett tak.
Les om Hannah Ryggen i The Guardian, Vogue og The New York Times har lagt sin elsk på henne
Kunstsatsing på linje med Ski-VM
- Grensene innenfor de ulike fagmiljøene er i ferd med å viskes ut. Mange av kunsthåndverkerne betegner seg som både billedkunstnere, kunsthåndverkere og designere. Og jeg tror det vil bli et kjempeløft for begge museene, for kunstmiljøet, og for kunstinteressen i byen med en skikkelig satsing på ett ny
tt museum for kunst og design. Vi kan sammenligne det med Ski-VM i 1997 og hva det gjorde for skimiljøet og Granåsen, sier Adsen.
Mer plass, større rom, en langt bedre fleksibilitet og god infrastruktur er blant behovene mange trekker frem.
Les om Jan Brockmann: - Vi blir dummere uten kunst
Restaurant og butikk
- Alle gruppene vi har snakket med har påpekt behovet for restaurant, kafé og museumsbutikker. Dette er nøkkelfunksjoner for både besøkende og kunstnere. Alle vil ha et samlingssted, sier Börjesson.
- Det kommer frem at folk vil ha et sted der det er hyggelig å være, uansett om de går på utstilling eller ikke. Et slikt museum bør være et attraktivt byrom, og i tillegg til å vise faste samlinger må det legges til rette for annen kulturrelatert aktivitet, supplerer Sabine Klonk, arkitekt hos Norconsult, firmaet som har fått oppdraget med utarbeide romprogrammet.
- Selve «drømmeslottet», hvordan er det?
Naturlig møteplass
- Mitt drømmeslott rent faglig er at vi får de rommene vi har behov for. Men for meg personlig er det viktig at det oppleves som en åpen bygning, at det er innbydende og at det blir en naturlig møteplass. Jeg drømmer ikke om et signalbygg, men om et bygg som fungerer optimalt for både kunsten og publikum, sier Börjesson.
- Det kommer til å bli et stort bygg, og derfor er det viktig med et spesielt fokus på god arkitektur. Med tanke på størrelsen må vi forutsette at det vil fremstå som et signalbygg i byen. Men bygget i seg selv trenger ikke være en skulptur, men gi gode rom for kunst og kunstopplevelser, sier Klonk.
Les om Elmgreen&Dragset: - En utstilling som dette gir håp i en vanskelig tid