Det var smekkfull sal og forventning om julenostalgi i Olavshallen fredag kveld, og som vi etter hvert skjønte - her lå det årviss tradisjon i lufta.
- Folk fra hele Namdal kommer på Trondheims-helg, tar inn på hotell, går på konsert, spiser, drikker og koser seg, forteller Bjarne Brøndbo før konsertstart.
Og han har såvidt kommet på scenen før han slår fast:
- Jul er tradisjon, her i Olavshallen også, ser jeg. Jeg kjenner igjen halvparten fra rad 1-5!
Før i tida...
Deretter tok han oss med til barndommens juletrefest på Solvoll, med nissebesøk og godtepose - der alle visste hva de fikk.
- Vi gledet oss til to sjokoladebiter og ei mandarin, og det begynte vi med 1. desember.
Med ett er vi alle fem-åringer med lakksko, sløyfer og klar for årets høydepunkt, mens Bjarne synger «jula kjæm, åran dæm går»...
Akk ja, Neivel, jauda, jaja
To artigkailla fra Namsos rykker oss ut av barndommen og inn i revyens rike. Et fornøyelig hvileskjær før bandet er tilbake på scenen, i følge med Vika Melodika fra Hommelvik - D.D.E.s barnekor de siste åtte årene.
Vi som sitter i salen, vi ser det alle sammen. Blant alle nissegutter og nissejenter er det én nisse som skiller seg ut.
- Even, hvorfor er du blånisse når alle de andre er røde, spør Bjarne.
- Fordi vi ikke hadde «raukleia», svarer Even.
- Ååå, kommer det fra salen. Even får varm applaus, han har fortsatt mikrofonen og tar ny sats:
- Er det to?
- Det er to konserter i kveld, og tre i morgen kveld. Går det bra for deg?
- Mmmm.
Forventning og glede
Puh, Even kommer i morgen også, det er viktig for D.D.E.
Barna løfter stemningen, sjarmerer oss i senk, minner oss om jul i gamle dager, om forventninger og glede.
Bjarne har skjønt dette, og viser publikum en av sine største skatter fra barndommen, en spilledåse han fikk av bestefaren sin som femåring. Vi får til og med høre den spille. Et rørende øyeblikk, både for oss i salen og for han som står på scenen, som må tørke bort en tåre.
Medleyen som fælger etterpå, med alle de kjære julesangene kunne ikke vært plassert bedre, med blant andre Vårres Jul, Romjulsdrøm og En stjerne skinner i natt. Sistnevnte ble nydelig sunget av Namsos Sangforenings dirigent Annlaug Skjærvik. Mannskoret er med på julekonserten for andre år på rad.
Sterke inntrykk
Barnestemmer og jul hører sammen, og både Celin og Daniel, som begge var solister under konserten, imponerte.
«Verdens finaste stjernegut», en tekst om gutten som aldri fikk være Lucia, men som tok adventsstaken på hodet og sang i gangen, ble ett av flere høydepunkt under konserten.
D.D.E. har skrevet mange nye julesanger, som forlengst har nådd sitt publikum, og hvor folk synger med.
Det ble en kraftfull og mektig avslutning når D.D.E., sammen med 24 barnestemmer og ditto mannsstemmer, avsluttet konserten med «Her kommer dine arme små» og «Deilig er jorden». Til stående applaus.
