Denne uka lanserer Gaute Heivoll sin syvende roman.

I løpet av 34 år som NSB-konduktør tilbakela Gaute Heivolls bestefar en strekning tilsvarende 59 ganger rundt ekvator. I alle årene lengtet han tilbake til denne hagen.

- Jeg har aldri kjent bestefar. Han døde i august 1978, og jeg er født i mars 1978. Men denne boka er et samarbeidsprosjekt, med 36 års mellomrom, sier Gaute Heivoll.

Forfatteren sitter i en stor hage i Marnardal og forteller om sin nyeste bok; "De fem årstidene". Hagen tilhørte hans mormor og morfar, og var deres store stolthet. Den inneholdt vakre blomsterbed, bærbusker, frukttrær, en kjøkkenhage og hagedammer med små statuer.

- Jeg har vært i denne hagen og i disse omgivelsene så lenge jeg kan huske. Jeg var mye hos bestemor. Hun var et arbeidsjern, og stelte i hagen hele tiden. Og bestefar har alltid vært her, selv om han har vært borte. Verkstedet han jobbet i sto lenge urørt, og jeg følte hans nærvær da jeg var der, sier Heivoll.

Bestefars siste år

I dag er hagen en stor, grønn plen. Alt som er tilbake fra besteforeldrenes paradis er et stort, gammelt plommetre som bestefaren plantet. Grusstien opp til huset har blitt steinlagt, og granhekken som omringet hagen er erstattet av en tujahekk. Men jernbanelinja, hvor bestefaren i 34 år hadde sin daglige arbeidsplass, den går fortsatt forbi, kun et steinkast fra hagen.

Høsten 1977 sa bestefaren opp jobben som overkonduktør i NSB, for å få mer tid til kona, til hagen og til det som hadde vært hans store hobby; malingen. Men sykdom og hjerteproblemer gjorde at bestefaren kun fikk et snaut år i pensjonisttilværelsen. Og han opplevde problemer med å ta opp igjen malingen.

- Boka handler om det som blir borte, men også om det som er igjen. Om de minnene man har, sier forfatteren.

Digitaliserte filmopptak

For to år siden fikk Heivoll se igjen alle smalfilmopptakene bestefaren hadde gjort våren og sommeren 1978. Da så han bestemoren, sine unge foreldre og seg selv som baby. Og ikke minst den store hagen.

- Jeg har alltid visst at bestefar hadde et kamera, og at han gjorde opptak. Da jeg i 2012 fikk se de digitaliserte smalfilmopptakene i sin helhet, var det en spesiell opplevelse. Jeg så alt med bestefars blikk, slik han kjente det. Det var da jeg så de opptakene jeg skjønte at jeg kunne få til å skrive denne boka, sier Heivoll, som føler at boka er et samarbeidsprosjekt mellom bestefaren og ham selv.

-  Jeg har skrevet romanen sammen med bestefar. Jeg kunne aldri ha skrevet den uten hans filmopptak.

Ikke dokumentarisk

Som i mange av sine tidligere bøker, tar Heivoll utgangspunkt i reelle hendelser eller personer. Men, til tross for bestefarens filmopptak, understreker han at boka ikke er dokumentarisk. Men den er like fullt gjenkjennelig.

- Boka omhandler hans siste år, der han stadig blir sykere. Men han filmer. Han filmer insekter, bier, fugler, vinden, ja livet, rett og slett, samtidig som han selv er i ferd med å forlate livet, sier han.

- Det var en nødvendig bok å skrive, og en bok jeg alltid har hatt lyst til å skrive, avslutter Heivoll.

Stolt og spent familie

Gaute Heivolls mor, tante og kusine er alle nevnt i boka. Nå er de spent på hvordan boka blir tatt i mot.

- Boka blir spesiell fordi Gaute er så lokalkjent. Han beskriver alt så riktig. Samtidig er det litt rart, og vi vet ikke hva som vil komme, sier Aud Torunn Heivoll.

For Gaute Heivolls mor og hennes søster Oddbjørg Irene Skuland blir boka "De fem årstidene" svært nær. Boka handler om deres foreldre og hagen deres, og strekker seg i tid fra faren pensjoneres til han dør et snaut år senere.

- Jeg har visst om boka lenge, men måtte vende meg til at Gaute skriver som han gjør, i romans form, når vi kjenner realitetene. Jeg måtte skumlese de siste sidene med en gang jeg fikk den, for jeg var så spent på hvordan Gaute hadde skrevet slutten, sier Heivolls tante.

- Jeg er stolt av at Gaute ville skrive om bestemor og bestefar. Boka handler om liv og lengsler, hva man heller ville gjort, enn det som er ens plikt å gjøre, sier kusinen Hilde Skuland Olsen.

- Ei bok om kjærlighet og store valg

Forlagssjef i Tiden, Richard Aarø, er imponert over hvordan Gaute Heivoll har skrevet om sin nære familie.

- Gaute har gått nært seg selv. Jeg tenkte det var litt problematisk å skrive ut fra så nære relasjoner, men Gaute har gjort det på en hensynsfull måte, sier Aarø, som kaller Heivoll for en av våre fremste nålevende forfattere.

- Jeg tror nesten bare det er Gaute som kan skrive om et slikt livsvalg på en så varm måte, sier han.

I forlagets beskrivelse av romanen kan vi blant annet lese "Det er en roman om å dø, en roman om å elske. Om nødvendigheten av å skape mens man ennå har mulighet."

- Boka handler om det store valget i livet, som de færreste av oss tar. Bestefaren er glad i jobben, men likevel er drømmen om å gå til kunsten så sterk. Og så er det den beskyttende kjærligheten overfor kona. Det er ei bok om kjærlighet og store valg, sier Aarø.

Boka lanseres i første omgang i et opplag på 7000 eksemplarer. Forlagssjefen regner med flere opplag.

- Gaute har et stort publikum, som ser ut til å være stabilt. "Før jeg brenner ned" solgte vel 30.000 det første året. Nå ligger salget på hans nye bøker på rundt 10.000, og det er også forventningene til denne boka, sier Aarø.