– Jeg er helt betatt av min datter Linns sterke roman, «Nåde». Det ville være en fantastisk regi-oppgave å runde av karrieren med, sier Liv Ullmann.
– Jeg må skynde meg å legge til at jeg ikke har fått lov av Linn ennå, men jeg håper jo på det.
Romanen «Nåde», som kom ut i 2002 og ble svært positivt mottatt, handler om å få hjelp til å dø med verdighet. Men hva er verdighet?
Akkurat nå er Liv mest opptatt av at hennes nye film, «Frøken Julie», blir lansert etter alle kunstens regler. Filmatiseringen av August Strindbergs kompakte kammerspill fra 1888, innspilt på engelsk i Irland, får verdenspremiere på filmfestivalen i Toronto om et par uker.
– Det er årsaken til at filmen ikke kunne vises på Den norske filmfestivalen i Haugesund, sier Liv, som ikke minst er spent på reaksjonene fra et norsk publikum.
– Og så er festivalen i Haugesund et flott springbrett for alle filmer.
Ærespresident
Liv Ullmann er svært stolt over å være Haugesund-festivalens ærespresident og undrer seg stort over at blant andre Aftenpostens kommentator, Kjetil Lismoen, har tatt til orde for betydelige endringer – ikke minst gjennom å flytte arrangementet til Stavanger.
– Hvorfor i all verden? Ikke et skeivt ord om Stavanger, hvor jeg hadde min teaterdebut som Anne Frank og stortrivdes. Men Haugesund har da de beste tradisjoner som vertskap for film- og kino-folket. I utgangspunktet er det en bransjefestival, men jeg har inntrykk av at publikum også gir økende oppslutning. Går det an å tenke seg at for eksempel San Sebastian-festivalen ble flyttet til en annen spansk by? Nei, dette syns jeg er et merkelig forslag.
Idéfilmenes skjebne
I helgen er Liv Ullmann på plass i Haugesund, hvor hun blant annet skal stå for utdelingen av Æres-Amanda lørdag kveld. Og søndag deltar hun i et seminar hvor idéfilmens skjebne på kino er ett av temaene.
– Idéfilmene kan med sin mer stillferdige uttrykksform lett bli skjøvet til side av sjangerfilmenes fart, spenning og action, men det ene behøver ikke å utelukke det andre.
– «Frøken Julie» er vel i høyeste grad en idéfilm?
– Ja, og klassikerne er klassikere nettopp fordi de fornyer seg. Jeg så nettopp en scene fra filmen, med en liten død fugl, hvor inntrykkene plutselig ga meg assosiasjoner til dagens skrekkreportasjer i fjernsyn fra grusomme konflikter. Jeg tenkte overhodet ikke på det da vi spilte inn scenen. For øvrig blir Strindbergs klasse- og kjønnskamp-skildringer sørgelig nok aldri uaktuelle.
Travle tider
Vi møter Liv Ullmann under hennes hastige opphold i Oslo mellom New York og Haugesund. Noen få timer i hovedstaden skal ellers benyttes til møter. Lett hemmelighetsfullt nevner hun at det nå gjelder teater.
– Ny regioppgave?
– Jeg kan ikke si mer enn at jeg gjør avtale med et norsk teater om en oppsetning – kanskje to? Men det blir først om et år, altså.
Nå fremover blir det film som gjelder, etter Haugesund er det over til Toronto og urpremiere.
– En film er ikke helt ferdig før den møter sitt publikum. Jeg ga den fra meg i desember, etter det har den vært i produksjons- og markedsføringsapparatets hender. Slikt gjør meg alltid så urolig, jeg har tusen spørsmål og får ingen svar. Men svært gledelige signaler er det at filmen allerede er solgt til mange land over hele verden. Men det er vel mest på grunn av stjernenavn…
– Ditt eget?
– Heller tror jeg på Jessica Chastain, Colin Farell og Samantha Morton, som har hovedrollene. De er førsteklasses.
Til Trondheim i september
I Trondheim blir stjernene å se på kino fra 12. september. Premierekvelden er regissøren i Oslo, dagene etter drar hun til Trondheim og møter publikum i barndomsbyen.
Så går ferden videre, nå til Haiti i regi av IRC (International Rescue Committe), et ledd i Livs vedvarende innsats på det humanitære felt.
