«Jord fra åker kor æ vokst opp», er de første ordene i «Forstillingsværket», en av svært få diktsamlinger som er skrevet på trøndersk.
– Det er jo skrevet mange sanger på trøndersk, men dialekten er ikke så vanlig i lyrikken. For meg var det et naturlig valg, for jeg har en trøndersk stemme i hodet når jeg skriver, og når jeg leser opp diktene mine, bruker jeg alltid dialekt, forteller Mathias R. Samuelsen når vi møter ham hjemme i Adrianstua i Ringvebukta.
Han har travle dager. Fredag kveld hadde han lanseringsfest for diktsamlingen. Søndag var han vert for litterær hagefest ved Adrianstua, Trondheims forfatterbolig der Kristian Kristiansen bodde fram til han døde i 1980. Samuelsen flyttet inn i fjor og er den fjerde dikteren som bor der.
«Store vyer, jordnære dikt»
Sammen med Rune Hjemås driver han dessuten forlaget Beijing, som er klar med en ny utgave av forlagets tidsskrift i november.
Samuelsen forteller at han fikk mye positiv respons på sin første diktsamling, «Utredning om trengsel». Adresseavisens anmelder skrev om «store vyer og jordnære dikt» og fastslo at Trondheim har fått en ny dikter.
– Men flere lesere sa også at diktene ga mer mening når jeg leste dem på trøndersk. Der har jeg tatt konsekvensen av og skriver denne gangen på min moderate fintrønderdialekt, sier han.
Samuelsen vokste opp på Stubban. Diktene inneholder en rekke stedsnavn fra Trondheim. Nardo blir nevnt i andre linje. Han skriver både om «nye voldtekta ved Ilakirka» og «Risvollan borettslag påtent».
Tyholttårnet i tåka
Tyholttårnet er også med, i et dikt inspirert av en opplevelse under en joggetur i Bymarka: «sprang gjennom marka for å unngå lediggang Tyholttårnet stakk som ei stoppenål i tåka».
I samlingens siste del tar dikteren oss med til både Mississippi og Melhus: «Melhus - Vi kjæm fram sedvanlig omtrent på midten. Hjem te elveløpet, te brakkvann/under jernbanebrua.»
– Jeg tar gjerne utgangspunkt i konkrete situasjoner som jeg forsøker å skildre litterært. Lyrikere som Gunnar Wærness, Øyvind Berg – og også min forgjenger i Adrianstua, Arild Vange, er flinke til det. I motsetning til mange andre norske lyrikere, er de ikke redde for å skrive enkelt. Mye norsk lyrikk blir for hermetisk og lukket etter mitt syn, sier Samuelsen.
Ikke selvbiografi
Han tilføyer at diktene ikke er så selvbiografiske som man kanskje skulle tro. Tittelen, «Forstillingsværket», gir et signal om det.
Den midterste delen av boka heter «Eksempelsamling» og inneholder referanser til poesi og kulturuttrykk han er inspirert av.
– Denne delen er kanskje litt dylansk. Jeg henter fram litterære referanser litt på samme måte som Bob Dylan gjør på «Blood On The Tracks». En annen amerikaner som har vært viktig for meg, er poeten Gary Snyder. Han sier at «the real work» for en lyriker er ikke selve skrivingen, men alt det andre han holder på med, om han mekker bil eller arbeider i hagen. Slike erfaringer er grunnlaget for boka. En stor masse er blitt komprimert ned til få ord, sier Mathias R. Samuelsen.
