Det har vært interessant uke for oss som er interessert i kulturdebatt, bøker og samvirke mellom tradisjonelle og sosiale medier. To vidt forskjellige saker preget mediebildet, med et interessant fellestrekk: At det i økende grad er mediebildet av saker som diskuteres, ikke selve saken.
Det kan godt hende at Jonas Gahr Støres nye debattbok «I bevegelse» er for lang, har for mange resonnement og for få klare svar. Det kan godt hende at en doktoravhandling om kvinnelige, norske artister er dårlig. Musikkviter Jon Mikkel Broch Ålvik kom i alle fall dårlig fra et intervju med NRK om hans avhandling om Marit Larsen og Marion Ravn.
Jeg har ikke lest Støre-boka og har bare så vidt gløttet i doktoravhandlingen. Jeg skriver altså i glasshus og er ikke mer skinnhellig enn at jeg kunne tiltrådt noen av hylekorene som sang ut sine velformulerte kraftmeldinger.
Støre er et prektig seminar av en politiker. Det er fælt at staten finansierer forskning om imaget til Marit Larsen. På engelsk til og med, med overskrifter som «Fake naivety, female stereotypes and banality in Marit Larsen's music and persona». Før hadde vi Stutum til å sette sånt på spissen. Nå kan vi alle være Stutum.
Det var fascinerende å lese landets ledende politiske kommentatorer pirke i boka til Støre. Nær samtlige trakk fram bokas lengde. Etter å ha lest Dagbladets Marie Simonsen henvise til «raske dypdykk i 431 sider», Dagens Næringslivs Kjetil B. Alstadheim sukke over «drøyt 450 sider» og VGs Frithjof Jacobsen vise til 454 sider fra Støre, mens Erna Solbergs bok fra 2011 til sammenligning «klokket inn på drøye 200 sider». Adresseavisens Harry B.A. Strand lot det også skinne gjennom at han syntes «over 450 sider» var mye.
Bergens Tidendes Frank Rossavik opplyste at han bare hadde lest omtrent halve boka før han skred til tastaturet og slo fast: «Vi kan ikke ha et seminar som statsminister». Til sammen er det så man formelig kan se for seg kommentatorene motta den tykke boka med oppgitt mine og lese på spreng på jakt etter mening før arbeidsdagen er omme.
Flere av kommentatorene trekker fram som en slags særhet ved Støre at han faktisk har lest en av årets mest omtalte og diskuterte bøker, Thomas Pikettys «Kapitalen i det 21. århundre». Det illustrerer at det er i ferd med å bli uvanlig å sette seg inn i en sak før man uttaler seg.
Musikkviter Jon Mikkel Broch Ålviks intervju med NRK om at Marit Larsen er «uekte og uærlig» slo nådeløst tilbake mot ham og hans avhandling, etter som saken traff twitterelitens jaktinstinkt. I motsetning til de politiske kommentatorene om Støre, ga de færreste uttrykk for at de en gang hadde bladd i avhandlingen. Tidligere politisk kommentator i NRK, Kyrre Nakkim, tvitret: «Artist-Norge støtter Marit Larsen». Kanskje litt lettet over å slippe å skumme 450 sider Støre med en mening på rappen.
