Foto: Vegard Eggen

– Jeg er opptatt av kunstens rolle i samfunnet. Kunsten kan gi oss en annen innsikt enn vi får gjennom mediene, sier Per Ananiassen.

Sjefen i Teaterhuset Avant Garden startet sesongen i går kveld. Høstens åpningsforestilling, «Telling the Truth», gir et tydelig signal om at han gjerne presenterer teaterstykker som kaster lys over samfunnsdebatten.

Azra Halilovic, som flyktet fra Balkan til Trondheim for over 20 år siden, er forestillingens hovedperson. Hun forteller om sin egen families opplevelser med Radovan Karadzics, «slakteren fra Srebrenica», og hans brutale overgrep mot befolkningen. Ananiassen har selv vært med på å utvikle forestillingen.

– Vi var flere ganger til stede under rettssaken mot Karadzic ved krigsforbrytertribunalet i Haag. Forestillingen stiller spørsmål ved om det er mulig å kommunisere med, eller til og med forsone seg med, en slik person, sier Ananiassen.

Teaterfrelst av kjæresten

Drømmen om å bli sivilingeniør har 49-åringen lagt bak seg for lenge siden. Det var da han gikk på ungdomsskolen i Bergen at han bar på et håp om å jobbe i skipsmodelltanken i Trondheim. Men han var ikke god nok i matematikk og måtte endre kurs.

Han studerte organisasjons- og administrasjons-vitenskap og kunsthistorie i stedet.

– Mens jeg studerte kunsthistorie, fikk jeg en kjæreste, oppvokst i Buvika, forresten, som var et skikkelig teatermenneske. Hun hadde ekstrajobb som billettør på Den Nationale Scene og slapp meg inn på alle forestillingene der på slutten av 80-tallet. Fra da av har jeg holdt meg til teatret, forteller Ananiassen.

Han fortsatte med teatervitenskap, der Kristian Seltun var en av studiekameratene. Deres veier skulle krysses flere ganger før begge nå sitter som sjef på hvert sitt teater i Trondheim.

Seltun var opprinnelig sjef på Avant Garden, en jobb Ananiassen nå har overtatt. Seltun hadde også et vikariat som dramaturg på Trøndelag Teater, der Ananiassen ble hans etterfølger. Nå mangler det bare at Ananiassen blir sjef på Trøndelag Teater når Seltun en dag slutter.

Omstridt Breivik-teater

Ananiassen ser klare paralleller mellom «Telling the Truth» og den omstridte danske forestillingen om Anders Behring Breivik, «Manifest 2083», som kommer til Avant Gardens Bastard-festival om knapt 14 dager. Både Breivik og Karadzic gjorde seg skyldig i ekstrem brutalitet mot egne landsmenn. Men flere pårørende mener det er for tidlig å gjøre 22. juli-tragedien til teater.

– Det er et dilemma å vise denne forestillingen, men jeg mener vi ikke har snakket nok om gjerningsmannen. Han er et menneske, og vi må finne ut mer om hva slags menneske han er og hva som lå bak det han gjorde. Det kan teatret hjelpe oss med. Kunsten kan gi oss et annet bilde enn det vi har fått gjennom mediene og rettsapparatet, samtidig som vi i teatret alltid må ha elementer av fiksjon og illusjon i det vi gjør, sier Ananiassen.

Han tilføyer at det er vanskelig å bruke et begrep som «monster» om et menneske.

– Mennesker gjør seg skyldig i ondskap, men det strir mot alt jeg står for å kalle en person ond. Det betyr ikke at vi skal unnskylde onde gjerninger.

Kameraten som skjøt

Han forteller en historie om en kamerat fra ungdomstiden i Bergen. Tidlig på 80-tallet kjørte han bil i beruset tilstand og skjøt en politimann. Heldigvis overlevde politimannen og fikk ingen mén.

– Bergens Tidende arrangerte nylig et møte mellom kameraten min og politimannen, der politimannen sa at han aldri har båret nag til kameraten min. Politimannen mente han han hadde sonet sin straff og gjort opp for seg. Når jeg hører slikt, er det håp for menneskeheten, sier Ananiassen.

Han er også opptatt av PSTs terrorvarsel tidligere i sommer.

– Jeg antar det var riktig å si fra om terrorfaren. Men frykten for terror må ikke ødelegge det åpne samfunnet vi har.

Ananiassen ser paralleller mellom PSTs ønske om sterkere overvåkning av befolkningen og overvåkingen amerikanske NSA har drevet med som Edward Snowden har avslørt.

– Når man ser et lovbrudd eller et overgrep mot egen arbeidsplass, skal man da være lojal mot sin egen samvittighet eller mot myndighetene eller organisasjonen man arbeider for, spør Ananiassen.

Sosialist for frihet

Dette temaet blir satt på dagsorden når den belgiske teatergruppa TG Stan om ei drøy uke kommer til Avant Garden med sin versjon av Ibsens «En folkefiende», der dr. Stockmann oppdager at «sunnhetsbadet», byens viktigste inntektskilde, er forgiftet.

– Dr. Stockmann var en varsler, omtrent som Edward Snowden. Det er kanskje en floskel, men dette handler om individets frihet til å følge sin egen samvittighet. Jeg var leder for Sosialistisk ungdom i Bergen og har fortsatt et sosialistisk grunnsyn, men mener denne friheten er viktig å bevare.

– Sosialismens kritikere mener sosialismen ikke tar hensyn til individets frihet?

– Det er gjort mange overgrep i sosialismens navn omkring i verden. Men moderne sosialisme innser at staten ikke kan eie oss. Dessuten trenger vi staten som en garantist for individets frihet, og vi trenger en velferdsstat som kan gi trygghet og stimulere kreativitet og tiltakslyst for alle. Og vi kan ikke ha et samfunn som er basert på egeninteresse og grådighet. Jeg ser mange eksempler på at mennesker ikke handler ut fra en egoistisk motivasjon.

Hyller fotballtrenerne

Per Ananiassen benytter anledningen til å hylle trenerne på fotballaget Vestbyen, der datteren spiller.

– De stiller på treninger og kjører unger. Nå tar de med seg hele laget til Galdhøpiggen. Norge er fullt av slike personer som holder samfunnet i gang. Den sterke frivillighetskulturen vi har på mange områder, er vakker.

Han hyller også det flerkulturelle nabolaget i blokken på Havstad, der somalierne i samme oppgang lærer seg norsk og jobber med å bli integrert i det norske samfunnet. Ungene deres spiller selvfølgelig fotball.

– Byåsen er det fineste stedet jeg noen gang har bodd, sier han.

Men Ananiassen likte seg godt i Alta også. Der arbeidet han i fire år som dramalærer før han havnet på Trøndelag Teater. Etter studiene i Bergen og noen år som frilans skuespiller, dro han til Alta for å beholde kontakten med sine samiske røtter.

– Jeg bodde i Berlevåg på Finnmarkskysten til jeg var fire år, er trekvart same og står i samemanntallet. Jeg har stemt ved alle sametingsvalg. Sametinget arbeider med å ordne opp i gammel urett. Jeg anser det som en plikt å støtte det arbeidet, sier han.

Teatersjefen snakker gjerne om de store linjene i samfunnsutviklingen, men må samtidig passe på det helt konkrete og nærliggende. Nå venter han spent på om det kommer positive signaler i høstens statsbudsjett, slik at Teaterhuset Avant Garden kan begynne arbeidet med å flytte til Rosendal kino.