– Han er en viktig skikkelse i norsk historie, for Trondheim og folkemuseet, sier direktør Torunn Herje.

Med kong Sverre som tema går Sverresborg Trøndelag Folkemuseum bokstavelig talt i gang med en ny formidlingsstrategi. Med en serie kulturhistoriske vandringer skal forbindelsen mellom museet og byen bli mer direkte og tydelig.

Vandringen fra Sverresborgen og ned til byen blir en del av «Kong Sverres dag» som setter preg på hele museet den siste søndagen i august. Programmet omfatter bl.a. konserter, gjøglershow og historisk kampshow mellom birkebeinere og baglere.

To timers marsj

Marsjen i kong Sverres fotspor begynner kl. 15 og vil vare i cirka to timer, forteller de to som skal gå i spisssen, Daniel Johansen og Terje Bratberg, den første leder for museets kulturhistoriske avdeling, den andre konservator på museet.

En viktig tredje mann i følget blir skuespilleren Arne O. Reitan, som på flere historiske stoppesteder går inn i rollen som kong Sverre.

– Vi stopper som kong Sverre i Fæginsbrekka, der han steg av hesten og knelte ved det første synet av Nidarosdomen. Lenger nede kommer vi til Galgeberget, det gamle retterstedet. Videre inn til byen ligger minnene om kong Sverre på rekke og rad, med slagstedene Ilevollen og Kalvskinnet, Sverres-statuen i Ilaparken, gatenavn som Sverres gate og Erling Skakkes gate, frem til Erkebispegården, der motstanderen Øystein Erlendsson holdt til, og til Domkirkegården, der Sverre holdt sin ironiske gravtale over Erling, sier Johansen og Bratberg, som til slutt leder sin flokk av tilhørere til Nidaros Pilegrimsgård.

Historie i skyggen

De mener begge at kongene i Trondheim og den verdslige historien har kommet noe i skyggen av byens kirkehistorie, og at dette er noe som kan rettes på.

– Interessen for kong Sverre har vært overraskende liten i Trondheim. Selv her på museet, der han bygde sin moderne steinborg, har ikke historien om ham vært utnyttet slik den burde, mener Torunn Herje.

Kong Sverre-vandringen fortsetter i høst med to Nattmanns-vandringer, der linjen trekkes fra det nylig gjenreiste Nattmannshuset i museets byavdeling til stedet dette huset opprinnelig sto i Sanden og til nattmannens skitne og skambefengte virksomhet med å tømme dostamper, fjerne døde dyr etc. i nattens mulm og mørke.

– Med stadig mer innhold i husene i byavdelingen i årene som kommer, skal vi gradvis formidle mer av byhistorien og forsterke vår funksjon som et byhistorisk museum. Temavandringer til byen eller i byen vil være en viktig del av å presentere denne historien for publikum, sier Torunn Herje.

Kritikk fra Oslo

Folkemuseet kom for øvrig dårlig ut av en vurdering som VG nylig gjorde på ulike museer rundt om i landet. Avisen ga Sverresborg terningkast 2 og viste spesielt til at kong Sverres historie var lite synlig og dårlig formidlet.

– Det kan jeg faktisk forstå, og det understreker betydningen av den jobben som nå er igangsatt, sier Herje, som beklager at hun ikke fikk møtt VGs utsendte medarbeider.

– Hadde jeg fått fortalt om den innsatsen som nå legges ned og de planene vi har, tror jeg nok at avisen ville sett kong Sverres borg med andre briller og dermed fått en annen opplevelse av borgen som kongssete med en fantastisk historie, ikke bare en ruin på toppen av et fjell. Jeg skulle gjerne ha orientert om det store frivillige arbeidet som legges ned for å holde vegetasjonen på borgfjellet nede, om ny skilting av borgen som kommer i høst og det arbeidet for belysning som pågår, birkebeinerleiren for barn og andre formidlingstiltak, avslutter Torunn Herje.