For fjerde år på rad gjester Alpaca trio fra Trondheim Jødisk kulturfestival. Trioen er kjent for sitt musikalske mangfold. Alpaca trio, i utvidet versjon kjent som Alpaca ensemble, har tolket alt fra David Bowie til den smaleste samtidsmusikk. Det er kvinnelige jødiske komponister som står sentralt.

Trioen åpner som en duett. Cellist Marianne Baudouin Lie og pianist Else Bø åpner med toner fra fjorårets festivalkomponist under Trondheim kammermusikkfestival, Lera Auerbach. Fire av den russisk-amerikanske komponistens preludier for cello og klaver får vi servert.

Auerbach er en kvinne som liker å eksperimentere. Som elsker kontraster. Og det høres umiddelbart. Det er ikke vanskelig å høre spor fra Sjostakovitsj' cellosonate. Tonene, harmoniene, dynamikken. Den legendariske russeren er en tydelig inspirasjonskilde for den fremadstormende komponisten.

Åpningen er aggressiv. Treklanger hamrer løs. Tempo er hurtig. Buehårene til cellist Marianne Baudouin Lie ryker én etter én. Rytmisk sitter det mellom cello og piano, men de vanskelige treklangene gir flere intonasjonsproblemer, spesielt innledningsvis.

Den første kontrasten kommer etter få takter. Det hele tones plutselig ned og vi får servert yrende klavertoner svevende over svake overtoner i cello. Så dundrer det løs igjen, både i klaver og cello før det som minner om frihetens toner sprer seg over markante pizzicato. Både Lie og Bø er gode til å variere det musikalske uttrykket, og følger musikken på en glimrende måte. De spiller både sart, vakkert, stygt og rått. Likevel kunne jeg ønsket meg enda mer råskap, flere stygge toner. Det ville gitt enda større kontraster i den musikalske framførelsen.

Samme komponists «Three little dances in the old style» følger. Fiolinist Sigrid Stang og cellist Marianne Baudouin Lie serverer tre nydelige og ganske enkle melodier, som videreføres fra fiolin til cello. På tampen av den andre dansen kunne jeg ønsket at de holdt mer på spenningen som ligger i den siste, uforløste tonen. Øyeblikket blir for kort.

Else Bø tar plass foran klaviaturet, og som trio serverer de Mendelssohn. Men ikke Felix. Nei, det er hans storesøster Fanny Mendelsshon Henzel vi hører. Stang forteller at søsknene Mendelssohn ble vekket klokka 5 hver morgen for å øve. Klokka 6 på lørdager. Slikt blir det musikk av. Men som kvinne på 1800- tallet, måtte Fanny skrive under brorens navn, eller skrive i stillhet. Og det gjorde hun. 400 verker har hun komponert. Få, om noen, ble utgitt i hennes navn mens hun levde.

Men å komponere, det kunne hun. De to satsene vi får høre fra hennes pianotrio er nydelige. Romantiske. Alpaca trio fremfører musikken med følelser og musikalsk balanse.

Pianist Else Bø presenterer deretter fem preludier av Lera Auerbach, solo. Musikken er kontrastfull. Bø overbeviser både i formidlingen av de sarte og de aggressive partiene. Musikken balanserer mellom det tonale og atonale, noe Bø mesterlig formidler.

Avslutningsvis er det popikonet Carol King som får sin «Cryin' in the Rain» presentert. Med en musikalsk drakt sydd sammen av Henning Sommerro. Etter noen minutter med samtidsklanger, servert av tre musikere spredt rundt omrkring i rommet, setter det hele seg med et tonalt preg. Vi hører melodien og nynner med, selv om den er ispedd en solid dose «sommerosk».