– Seterkauk er en egen teknikk. Det er mye lyd og absolutt for utebruk, ler Kjersti Kveli.
Hun er vokalist i bandet Ljom, som ellers består av Anne Marte Eggen på bass, Sivert Skavland på klarinett, cello og koring, Nils Andersson på gitar og Tor Morten Kjøsnes på tangenter.
Det er ikke stort mer enn ett år siden Ljoms seterkauk-prosjekt kom i gang. Kveli visste at det fantes seterkauker i Snåsa, og sammen med musikerne begynte hun å lete frem til personer som hadde kjennskap til seterkauker.
Kviet seg for å kauke
– Det var vanskelig å komme i kontakt med de rette menneskene, men et navn førte til et annet navn. Neste utfordring var å få dem som kunne kaukende til å synge høyt for oss, det er oftest eldre personer som sitter på kunnskapen, og mange kvier seg for å synge for ukjente, forteller Kveli.
Men bandmedlemmene fikk etter hvert innpass, blant annet hos ei dame på over 90 år som bidro med hele fem kauker hun husket fra barndommen.
– Vi opplevde at de som delte med oss er stolte og glade i kaukende de kan, og de synes det er kjempefint at yngre folk i det hele tatt interesserer seg for det, sier den unge kalkeren.
En truet tradisjon
Seterkauken ble brukt på setrene for å lokke på dyr og folk. Det fantes også kauker for annen bruk, som å melde om at man kom på kaffebesøk. Etter 2. verdenskrig avtok setringa, og melodiene mistet sin funksjon. Medlemmene i Ljom syntes det var for galt at ingen tok på seg oppgaven med å samle inn og ta vare på de gamle kaukende.
– Vi formidler både kultur- og musikkhistorie. For oss er det viktig å vekke kaukende til live igjen og gi dem en nye bruksverdi, sier Kveli.
Over dammen med seterkauk
I juni kom Ljos plate «Seterkauk» med kaukende fra Snåsa, i tillegg til nye låter basert og inspirert av setermelodiene. Sommeren har Ljom brukt til å spille i Norge, men nå står USA for tur.
– I slutten av september reiser vi til USA. Vi skal først til Nord-Dakota og Minnesota, deretter videre til Chicago og New York, forteller Kveli.
Musikerne fra Snåsa gleder seg til å dele den norske tradisjonen med amerikanerne.
– Jeg tror de kommer til å sette stor pris på musikken. Mange norskamerikanere er veldig opptatt av hvor de kommer fra. Å få høre norsk seterkauk direkte, er jeg sikker på vil bety mye for dem.
