- Jeg var nødt til å ha en avstand til karakteren for å være ærlig på hva han går og tenker på. En selvbiografi ville ha krevd selvsensur og flere barrierer å komme over. Et fiksjonsunivers gjør det lettere å være helt åpen på hva vi går og tenker på, også disse banale, primitive tankene som vi kanskje skammer oss over og ikke vil at andre skal høre, sier Giæver som nylig kom fra Toronto der filmen hadde verdenspremiere. «Mot naturen» er også den første filmen Panorama-programmet ved Berlinfestivalen har invitert for 2015.
Universell historie
- Det er en stor ære og en anerkjennelse, og det har vært så gøy at den har blitt så godt mottatt. Toronto er en veldig stor festival så det kan være vanskelig å bli sett. «Mot naturen» ble en snakkis der borte, en film som «alle ville se», derfor ble den også anmeldt av de store filmmagsinene, forteller Giæver som syntes det aller morsomste var å møte publikum og få bekreftet at filmen faktisk treffer, at det er noe universelt over den.
- Filmens hovedkjerne er at det handler om en person som føler seg fremmedgjort i livet sitt. Det er vel noe alle kan føle på i perioder, at man er litt på utsiden av sitt eget liv. Selv om jeg ikke bare er en sånn naturromantiker, mener jeg at naturen kan gi et rom for å komme til bunns i seg selv og få oss til å kjenne at man er til stede i verden. Men jeg tror ikke at løsningen for oss alle når vi har problemer er å springe ut på fjellet alene, sier filmregissøren som tror det handler om å både være til stede i naturen og til stede hos de man er glad i. Selv er han er vokst opp i Tromsø med mye natur.
Personlig prosjekt
- Det er en veldig personlig film, og det er litt ekstra og en litt større byrde å bære denne gang, i og med at jeg har både manus, regi og er skuespiller. Men film er jo ikke noe enmannsprosjekt. Det er mange som har en stor del av æren for alt det positive vi opplever med denne filmen. Fotografen, co-produsenten og jeg har vært et trekløver, sier Giæver.