- Men vi vet at det skjedde en feilutvikling som bidro til at det var lett for ham å gå inn i den verdenen han gikk inn i. Det er helt klart at man ikke gjorde nok, sier Nøttestad.
LES OGSÅ UTDRAG FRA JENS BREIVIKS BOK
Det startet med en telefon fra en av naboene, skriver Jens Breivik (79), faren til terroristen Anders Behring Breivik (35).
«Naboen sa det skjedde rare ting i leiligheten. Wenche (terroristens mor som døde tidligere i år, red.anm.) var ofte borte om natten. Anders og halvsøsteren var mye overlatt til seg selv, sa naboen.»
I boken «Min skyld? En fars historie» skriver terroristens far rett ut at han mener moren ikke var egnet til å ta hånd om sønnen.
Barnefordelingssaken
Jens Breivik legger stor vekt på barnefordelingssaken i 1983 som førte til at han ikke fikk foreldreansvaret for sønnen.
Han viser til at Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri konkluderte med at sønnen måtte «over i en annen, mer stabil og ordnet situasjon for å unngå en psykopatologisk utvikling».
«Retten hadde nettopp fått vite at Wenche ikke var i stand til å ta seg av Anders. Men morens rett til samvær og omsorg gikk foran alt», skriver Jens Breivik.
For sent å fordele skyld
Psykolog Jim Aage Nøttestad sier at faren selv må vurdere om han kunne gjort noe mer, men at man i stedet for å diskutere foreldrerollen, bør se på hvilken støtte og oppfølging moren fikk.
- Det store spørsmålet er hvilken oppfølging moren fikk fra barnevernet da dette kom opp. Barnevernet fikk en alvorlig bekymringsmelding. Når det påpekes så alvorlige mangler, og hun likevel får beholde omsorgen, så bør det settes inn tiltak, sier Nøttestad.
- Hvilken mening gir det i dag å diskutere morens eller farens ansvar for at sønnen ble en massemorder?
- Det er for sent å fordele skyld. Vi kan ikke i dag sitte og dissekere hva som skjedde i familien. Men vi vet at det skjedde en feilutvikling som bidro til at det var lett for ham å gå inn i den verdenen han gikk inn i. Det er helt klart at man ikke gjorde nok. Men om det ville endret utfallet, vet vi ikke, sier Nøttestad.
Veldig relevant
Forfatteren Aage Storm Borchgrevink tok opp disse spørsmålene allerede i 2012 i boken «En norsk tragedie». Han sier det er bra at alle relevante vitner kommer til orde i en sak som er så viktig og har et så stort omfang.
- Jeg synes at det er viktig å fokusere på rettssaken i 1983. Derfor kan farens bok være viktig. Ekspertisen ved SSBU var den gang tydelig på at gutten kunne utvikle en mer alvorlig psykopatologisk svikt hvis ikke omsorgssituasjonen ble endret. Likevel skjedde ingenting. Det store spørsmålet er selvfølgelig om dette kunne skjedd igjen i dag.
- Og du mener det kunne skjedd igjen?
- Det er mange eksempler på nyere saker, for eksempel Christoffer-saken, som viser at man har berøringsangst til familietragedier hvor barna kan komme skadelig ut, sier Borchgrevink.
Avviser at han brøt kontakt
I boken stiller faren spørsmål ved om han selv kunne gjort mer. Men samtidig anklager han også moren for «å bruke Anders i anstrengelsene på å få mer penger fra meg».
«Jeg tenkte at hun måtte ha et veldig spesielt forhold til gutten når hun kunne ha makt over ham på den måten», skriver Breivik.
Han sier også at det var sønnen som brøt kontakten da han var 16 år.
Først i 2006 ringte han igjen til faren.
- Noen ting får vi aldri snakket nok om, hvis målet er å komme helt til bunns. For min del vil jeg ikke lese boken ut fra faglig interesse, sier psykiater Pål Hartvig ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.
Han sier at tilfeldighetene i samspill mellom nedarvede gener og ulike sider ved miljø og oppvekst gjør det vanskelig å legge for stor vekt på foreldrenes rolle.
- Ikke direkte sammenheng
- Det er begrenset hvor mye mer vi forstår ut fra farens perspektiv, sier Hartvig.
- Når det gjelder 22. juli tror jeg det er ingenting verken far eller mor har gjort dårlig eller galt, som har direkte sammenheng med ugjerningene som ble begått, sier han.
- Det er klart at mennesker kan få det vanskelig i livet som følge av oppvekst og ting som skyldes foreldrene. Men det er en lang og tilfeldig vei til å begå slike handlinger som Behring Breivik gjorde, sier Hartvig.
Hans Marius Graasvold var advokat for Wenche Behring Breivik og forsøkte på vegne av hennes barn å stoppe utgivelsen av Marit Christensens bok «Moren». Han ønsker ikke å kommentere saken.
