Roar Ræstad (46) debuterer med en kriminalroman som tar leserne med til Trondheim i 1942. Krimhelten i boka er hardt presset mellom norske og tyske interesser.
– Politiet hadde et uklart mandat under krigen. De måtte jobbe videre som før, men under andre makthavere. Det skapte stor usikkerhet og førte til at mange søkte seg til andre jobber, forteller Roar Ræstad.
Han kommer opprinnelig fra Midsund i Romsdal, men har bodd i Trondheim siden 90-tallet. Ræstad er historiker og underviser til daglig på Strinda videregående skole. Ved siden av lektorjobben har han skrevet i en årrekke og hadde sin første krimnovelle på trykk i Vi Menn for over 20 år siden. Men «Sovende hunder» er hans første bok. Det blir ikke hans siste.
Relativt få i NS
– Jeg ser for meg to, tre bøker til med samme hovedperson. Alle vil ha handling fra andre verdenskrig i Trondheim.
Hovedpersonen i «Sovende hunder» heter Gabriel Navarseth og er betjent i kriminalpolitiet. Han var medlem av Nasjonal Samling (NS) på 1930-tallet, men meldte seg ut. Selv om han blir satt under hardt press etter at krigen bryter ut og tyskerne overtar makta, nekter han å melde seg inn igjen.
– Sammenliknet med for eksempel Oslo og Bergen, var andelen NS-medlemmer i politiet i Trondheim relativt lav, sier Ræstad. Han har drevet grundig research rundt temaet.
Forretningsmann drept
Handlingen i boka skyter fart når politihelten hans får besøk på kontoret av en kvinne som melder mannen sin savnet. Han har samarbeidet med tyskerne og blir etter hvert funnet drept.
Under etterforskningen må Navarseth drive en vanskelig balansegang mellom sitt eget kriminalpoliti, det nazistiske norske statspolitiet og det tyske statspolitiet, der Gestapo er organisert. Situasjonen blir ikke enklere når han blir tiltrukket av kona til en tysk SS-offiser.
– Gabriel befinner seg i en gråsone. Han må ha kontakt med tyskerne, samtidig som han også beveger seg inn i motstandsbevegelsens rekker. Selv om motstandsbevegelsen i Trondheim aldri kom på offensiven, sto den sterkt, siden byen var så sentral i Hitlers strategi, sier Ræstad.
Samarbeid nødvendig
Et sentralt spenningsmoment i boka er om forretningsmannen ble drept fordi han samarbeidet med tyskerne.
– Mange næringslivsfolk var nødt til å samarbeide med tyskerne for å holde virksomheten i gang. Også i motstandsbevegelsen var det en viss forståelse for at det kunne være nødvendig. Under rettsoppgjøret etter krigen ble slike saker vurdert ut fra den situasjonen som rådde.
Ræstad har vært interessert i andre verdenskrig helt siden han var liten. Som historiker har han likevel konsentrert seg mest om utviklingen av europeiske nasjonalstater på 1900-tallet og om EU på 1960-tallet.
– Når jeg skriver skjønnlitteratur, lærer jeg enda mer. Researcharbeidet gir meg mye. For meg er krimsjangeren interessant fordi den gir meg anledning til å skrive om enkeltpersoner i samspill med samfunnet som omgir dem. Jeg er allerede i god gang med bok nummer to om Gabriel Navarseth, forteller Ræstad.