Da jazzlegenden Oscar Peterson inntok scenen i Olavshallen i september 1989, pustet mange lettet ut. Endelig, etter mange års diskusjon og til tider bitter strid, hadde Trondheim fått sin nye storstue. Helt siden 1972 hadde man snakket om behovet for et nytt kulturhus i byen.

Kveldens jubileumskonsert, nokså nøyaktig 25 år etter åpningen, med Trondheim Symfoniorkester. Margaret Berger, Odd Nordstoga og mange andre, er en passende anledning til å se tilbake på Olavshallens tilblivelse.

Fødselen ble langdryg og smertefull, for det var sterk motstand mot å bygge byens nye kulturhus der det til slutt havnet. Åge Aleksandersen, Arve Tellefsen, Håkon Bleken, DumDum Boys og mange andre toneangivende kulturfolk ivret for å bygge kulturhuset i Schulz’ gate bak Vår Frue kirke.

Arkitektene raste

DumDum Boys og andre rockere engasjerte seg i saken fordi de heller ville ha et allaktivitetshus på tomta der Olavshallen ble bygget. Dessuten: Tomta rommet et mellager som ble ansett som et verdifullt kulturminne.

Byens arkitekter raste mot bygningens dimensjoner. Olavshallen var den gangen den største bygningen som ble reist i Trondheim sentrum siden Nidarosdomen.

Mange protesterte mot Trondheim kommunes samarbeid med private forretningsinteresser. For Olavshallen skulle ikke bare romme kultur. Det var iukke bare snakk om en konsertsal, men om et helt kvartal - som også skulle bli en arena for business.

Godt sted å være

Adresseavisens daværende journalist Bjørn Johan Jacobsen beskrev krangelen slik i en artikkel dagen før åpningen: «Intriger. Lidenskap. Sjalusi. Snobberi. Politisk såpeopera. Kremmervett. Idealisme. Økonomisk moralisme. Brønnpissing. Trenering. Besserwissen. Taktikkeri. Byråkrati. Maktbrynde. Sluhet.»

Antakelig vil bare de som deltok i eller tok aktivt stilling til den intense lokaliseringsdebatten forstå hva som ligger i de sterke formuleringene.

Men da Oscar Peterson slo an sine første toner på tangentene, var i hvert fall Symfoniorkesteret fornøyd. De kom fra en langvarig og traurig tilværelse i den dårlig isolerte Frimurerlogen. Der kunne brannbilene i Søndre gate bryte inn i konsertene uten forvarsel. Endelig hadde de fått et godt sted å være. Akustikken var glimrende, i hvert fall for klassisk musikk.

Boksing og samtidsmusikk

I tillegg til at Olavshallen ble TSOs nye hjem, skulle arenaen ifølge daværende direktør Søren Hjorth romme all mulig annen aktivitet, fra boksing til krevende samtidsmusikk.

– Kulturhuset skal bli mer enn Symfoniorkestrets varmestue. Der skal det myldre av alle mulige aktiviteter, sa han til Adresseavisen allerede et par år før åpningen.

Det ble ikke så mye boksing. Men listen over storheter som har opptrådt der, er imponerende:

Anne-Sophie Mutter, Diana Krall, Emmylou Harris, John Cleese, Gidon Kremer, Kiri Te Kanawa, Bryn Terfel, Elaine Paige, Bobby McFerrin, Chick Corea, Jan Garbarek, The Band, Jethro Tull, B. B. King, Mikis Theodorakis, Bjørn Afzelius, Cullberg-balletten, Gary Moore og Ray Davies er et lite utvalg.

Håpet på McCartney

Søren Hjorth arbeidet lenge for at selveste Paul McCartney skulle holde åpningskonserten. Så høye var ambisjonene den gangen. I dag har Olavshallen fått en annen profil. Ingen drømmer lenger om at Paul McCartney skal innta scenen.

De siste årene har hallen hatt besøk av atskillig færre internasjonale pop- og rockstjerner. Til gjengjeld er den blitt Trondheims humor- og revyscene. Alle norske komikere og revyartister kommer dit – etter at de har spilt seg ferdig i Oslo.

Noen har fleipet med at Olavshallen er blitt et sted for Mozart og moro. Nå arbeider sterke krefter for å gi kvartalet et nytt løft. Men engasjementet blir antakelig aldri så sterkt som det var på 80-tallet.

Fin klang: Allerede under Petersons åpningskonsert viste det seg at Olavahallens akustikk var glimrende. Foto: ivar mølsknes