To år er gått siden Cirka teater, komponist Erik Hegdal og musikerne i Alpaca ensemble begeistret og sjokkerte med sitt utendørs gatemusikkteater «Mekatonia». Mandag var de tilbake med en videreutviklet versjon i Dokkparken på Solsiden - og den gjorde inntrykk!
Vi befinner oss på 1800-tallet. Hardtarbeidende menn jobber og sliter på Trondheim mekaniske verksted (TMV). Svetten siler. Gnistene spruter. Det sveises, det hamres. Det jobbes utrøttelig.
Tonene fra Erik Hegdals musikk siver innpå. Musikerne kommer til syne, men også de er rastløse. Vandrende lyktestolper passerer med døde blikk. Musikken blir umiddelbart et sterkt virkemiddel i forestillingen. Fra tøffe rytmiske bevegelser via vakre linjer, til frustrerte utblåsninger. Et massivt lydanlegg sprer tonene. Hele Dokkparken benyttes, og mange hundre publikummere omringer scenen fra alle mulige kanter og vinkler.
«Mekatonia 2» tar oss med på en tverrkunstnerisk reise der enorme skulpturelle installasjoner får musikerne i bevegelse. Scenograf Gilles Bergers og komponist Eirk Hegdal gir oss historien til Nedre elvehavn, fra tiden som mekansik verksted til konsertarena. Og det med skyhøye virkemidler.
For idet blodslitet til arbeiderne på bakken er over, tas det hele til nye høyder. Og det temmelig bokstavelig. For en flere meter høy cellostol (og da menes ikke stolen som cellisten sitter på, men den som holder strengene på plass) dras opp av arbeidere, og ut på dens strenger skytes musikerne, én etter én.
Den gigantiske cellostolen står i midten med fire musikere på hver side. Vi blir vitne til en musikalsk kamp mellom de to gruppene, ikledd fargerike og kreative kostymer, formet etter instrumentene. Musikerne svaier og dras frem og tilbake i ulikt tempo. Kampen tilspisser seg, men så kommer sangen. Sissel Vera Pettersens lyse sopran fyller oss med varme. Stemmeeffektene er imponerende og tar den musikalske reisen videre. Det er som et høytsvevende eventyr vi bevitner. Et storstilt, vakkert og ikke minst grensesprengende eventyr.
For oss som så den første oppsetningen av «Mekatonia» for to år siden, er mye kjent, og derfor blir vi ikke like overrasket denne gangen. Kostymer er like, oppbyggingen og historien det samme. Men det er også en del nytt. «Mekatonia 2» har et spektakulært lydbilde som virkningsfullt løfter forestillingen til nye høyder. Eirik Hegdals musikk står fantastisk til Espen Dekko, Gilles Berger og Anne Marit Sæthers visuelle scenespråk. I tillegg kommer både lyd og lys i et større format.
Overraskelsesmomentene er ikke like stor som sist. Men opplevelsen er minst like stor.
Anmeldt av Yngvil Bjellaanes