– Jeg er mer enn fornøyd med denne boka og er glad for oppmerksomheten. Selv kunne jeg aldri ha skrevet noen selvbiografi, sa Kjell Askildsen da «Kjell Askildsen. Et liv» ble lansert mandag.

Boka der novellemesteren forteller åpenhjertig om sitt mangfoldige liv, ble lansert under en pressekonferanse i Aschehougs villa, dagen før hans 85-årsdag. Den er skrevet av Alf van der Hagen, forfatter og tidligere redaktør i Morgenbladet, og forteller om forfatterens oppvekst i sørlandsk pietisme, om hans omskiftelige liv, om alkohol- og pillemisbruk og forholdet til flere kvinner.

Van der Hagen utga i fjor «Uskrevne memoarer», ei bok basert på mange og lange samtaler med Dag Solstad. Den boka likte den beskjedne og mediesky Askildsen så godt at han sa «skitt au, jeg går med på det» da van der Hagen ville gjøre et tilsvarende prosjekt med ham.

Kjenner oss igjen

– Det er fint å skrive noe som kanskje vil bli lest om hundre år. Kjells storhet består i at han skriver avslørende og varmt om hvor fattige relasjonene mellom mennesker kan være. Det er lett å kjenne seg igjen i novellene hans, i hvert fall hvis man er ærlig med seg selv. De har bred appell, sier van der Hagen. Han anser Askildsen som en av Norges aller største forfattere de siste tiårene.

Askildsens forfatterskap omfatter ikke mer enn rundt tusen sider, men litteratureksperter mener det vil bli stående som et høydepunkt i norsk litteraturhistorie.

I boka forteller han åpenhjertig om sin oppvekst i en kristen, fundamentalistisk familie i Mandal. I femtenårsalderen sto han ute og så på stjernehimmelen. Ut fra det han hadde lest av naturvitenskap, ble han ateist i løpet av et øyeblikk.

Redd for fortapelsen

– Hans far, som var lensmann, var en fundamentalistisk kristen. Han var rett og slett redd for at sønnen ville gå fortapt, at han ville brenne i helvete. Og Kjells mor innprentet ham at «Gud ser alt». Kjell måtte ligge med hendene oppå dyna, forteller van der Hagen.

Da Askildsen debuterte som forfatter med novellesamlingen «Heretter følger jeg deg helt hjem» i 1953, fortalte faren ham under et tilfeldig møte på gata at han hadde brent boka, på grunn av passasjer som den gangen, i farens fundamentalistiske kretser, ble ansett som uanstendig og erotisk. Far og sønn sto også på hver sin side under flere debattmøter i Mandal.

Samhold under krigen

– Kjell er i dag mye mer forsonlig i sitt syn på sin far enn den gangen. Og selv om den sørlandske pietismen var problematisk for ham, har han også gode minner fra oppveksten. Særlig under krigen oppsto det et samhold i familien. I motsetning til mange andre lensmenn tok faren hans et klart standpunkt mot nazistene. Begge brødrene hans ble torturert av tyskerne, og Kjell selv gjorde en innsats i motstandsarbeidet, enda han bare var 11, 12 år gammel, forteller van der Hagen.

Alkoholproblemer

I tillegg til lange samtaler med Askildsen, har han hatt tilgang til en stor mengde papirer. Flere av Askildsens notater og novelle-utdrag som tidligere ikke er offentliggjort, blir gjengitt i boka.

Hovedpersonen forteller om en rekke temaer. Barndom, motstandskamp, oppvekst og utallige strøjobber for å skaffe penger til å forsørge familien, er noen av dem. Han beklager måten han har oppført seg på overfor flere kvinner og innrømmer at han hadde problemer med alkohol og piller, særlig på 1970-tallet.

På den tiden var han også en sentral mann blant de mange norske forfatterne som politisk befant seg lengst ute på venstresiden. Askildsen sier i boka at han fortsatt anser seg selv som kommunist – men at han ved siste valg stemte på Arbeiderpartiet.

– Jeg har vært heldig som har fått muligheten til å skrive disse bøkene om Kjell og Dag. Det er nesten som om jeg skulle ha fått anledning til å skrive tilsvarende bøker om Munch og Hamsun den gangen de levde. Jeg har vært journalist i mange år, men først med disse bøkene har jeg skrevet noe som kan være interessant hundre år fram i tid, sier Alf van der Hagen.