Joda, jeg har lest de flotte VM-bøkene til Michelet og Solstad, men jeg finner likevel mer fotballkunnskap og levd liv i boken til By Rise. VM-bøkene var en heidundrende happening, "Ballens bane" er likevel saksprosa på et mer seriøst nivå.

Forfatteren skriver om oppveksten på Angelltrøa, om da han ble den yngste keeperen gjennom tidene i Rosenborg som 16-åring i 1977, om oppturer og nedturer, hyllester og dramatikk, fotballanalyser, familie- og vennetragedier og tette, morsomme portretter. Og det i et vitalt og billedrikt språk som holder leseren humrende og oppvakt gjennom hele boken.

Om den første kampen han spilte for RBK mot Bodø/Glimt skriver han: "Jeg følte meg like trygg som en antilope på svømmetur over ei elv av sultne krokodiller." Eller som i det artige kapittelet om Odd Iversen: "Ivers var en rasehest i kamp med fjordinger og dølahester." Og om den håpløse treneren, engelskmannen Tommy Cavanagh som holdt på å ødelegge RBK: "Mannen var en levning fra en annen periode, med et språk som en bryggesjauer, menneskesyn som en imperialist og pedagogikk fra de mørke delene av Charles Dickens´ fortellinger."

Boken favner bredt, fra rene kampbeskrivelser til selvmordet til bestevennen Knut Torbjørn Eggen i 2012, og som kanskje i kjølvannet av den tragiske hendelsen fikk Ola By Rise til å skrive, nøkternt, men likevel emosjonelt, om broren Sverre, som i 1983 tok sitt eget liv som 19-åring. Det er stor åpenhet i boken som beriker det rent fotballfaglige; følelser og psykologi rundt det å ha dummet seg ut på banen og drapstruslene etterpå (cupfinalen RBK tapte mot Strømsgodset i 1991), bitterheten av å få sparken som trener etter å ha ført RBK til seriegull og gruppespill i Champions League (2004), proffdrømmen som skar seg i Southampton på grunn av mangel på oppholdstillatelse (1989), hyllest av gode venner som avdøde Knut Skoglund i RBK, Åge Hareide og Drillo (som assistenttrener hos begge på landslaget), og etter hvert det dårlige samarbeidet med den tidligere romkameraten Rune Bratseth. Behandlingen av Drillo da han fikk sparken som landslagstrener er skrevet som en forviklingskomedie, en oppvisning i elendig lederskap fra Norges Fotballforbund.

I sin ambivalente rolle som assistent til "Mester Eggen" i de gylne Champions League-årene, oppsummerer Ola By Rise sine konfrontasjoner og suksess med sjefen sjøl i en åpenhjertig samtale på Fannrem i mai 2014, så her snakker vi ferskvare, om bok som bør få mange lesere på grunn sin reflekterte åpenhet, språklige kvaliteter og fine miks av alvor og humor.