Ølet sitter derimot som et skudd, på nystartede Brygghus 9 i Fjordgata, et lokale sist kjent for Grønn Pepper. Det er i alle fall min mening når vi sitter med hver vår hvete-IPA, brygget på stedet.

Anmelderkollega Mats synes den er litt ubalansert og uferdig. Brygghus 9 har tette forbindelser med nabolokalet som selger ølbryggerutstyr i Fjordgata, og byr på 12 ulike øl og cider på tapp, hvorav halvparten er selvlagd. Et selektivt utvalg flaskeøl fra Trøndelag og Europa kompletterer drikkemenyen, på stedet som markedsfører seg som en gastropub.

Silda glimrer

Det stiller forventninger til mat på et annet nivå enn burgeren på den gjengse fotballpub. Menyen ser da også innbydende ut. Etter at vi endelig får kontakt med en ikke altfor serviceinnstilt servitør, bestiller vi samtlige fire småretter på spisekartet: spekefat og osteplate, porterdampede skjell, rista margbein og klippfiskkake. Alt ankommer etter ca. 20 minutter.

Blåskjellene er digre og saftige, smakfulle og friske. Men jeg synes portersausen blir for kraftig og innestengt, nærmest bitter, samtidig som litt frisk syre savnes.

– Og hvor er hjerteskjellene som skulle være i retten, undrer Mats.

Rista margbein kommer med smørstekt, sprø brødskive og en superfrisk eplesalat med persille, løk og kapers. Den feite margen går perfekt til salaten, her er det gode kontraster. I mine øyne perfekt pub-mat. Også klippfiskkaka imponerer. Med et posjert egg på toppen, og gressløk og kantareller på siden, får den silkemyke fiskekaka ypperlig selskap på fatet, og den er slett ikke for salt.

– En fyldig og balansert rett, stråler Mats.

Spekefat og osteplate er mer forglemmelig. Osten Fjelldronning er en massiv umamibombe som jo er god, men ikke særlig elegant. Heller ikke den langtidsmodnede æra-skinken når helt opp mot eliten i skinkeligaen. Det store løftet på tallerkenen er noen biter varmrøykt sild, som smelter i ganen.

Sakte service

– Helt fantastisk, jubler Mats. Silda går som smurt til husets vellykkede Pale Ale.

Før hovedrettene prøver vi å bestille ny øl. Det er vanskelig, spesielt når servitøren går med blikket ned når hun passerer oss. Det er også litt kaldt i lokalet. For oss stiger ikke temperaturen med 80-tallshits i bakgrunnen, U2 og The LAs tar over for hverandre, før hovedrettene ankommer.

Mats har bestilt skatevinge med reker, «potetpasta» og brekkbønner, som kommer i en bolle grønnsakskraft. Retten ser veldig lekker ut, men faller ikke helt i smak.

– Dessverre en veldig smakløs rett. Temperaturen i komponentene er veldig variable, det mangler salt og syre, og kraften føles veldig tynn, sier Mats.

– Det er veldig mye kraft. Og ingen skje.

Bedre på min side: Ølkokt svineslag med potetmos, beter og bacon. En typisk gastropub-rett. Jeg får en framtidsvisjon: stappmett. To store skiver av svinemagerull ligger på en god haug potetmos, som smaker smørgodt. Betene også. Kjøttet er mørt, passe salt og smaker mye. Dessverre er det for tørt. Alt i alt en positiv rett, og genistreken er baconsmulene på topp, som gir det hele spenst i konsistensen.

Prisvennlig

Etter litt om og men får vi tak i servitøren – og dermed menyene, for å bestille dessert.

Jeg går for posjert pære med råkrem og ingefærsmuler. Pæra er søt og kokt mør helt igjennom, går godt sammen med råkrem (miks av eggedosis og krem), men noe friskt savnes. Mats får tjukkmjølkspudding med bringebærsaus, og virker fornøyd.

– Fløyelsmyk pudding! Og gode kryddersmuler på toppen. Men bringebærsausen smaker litt godteriaktig, sier Mats.

Regninga for to trerettere, to «bonusforretter» og tre 0,3-øl hver, havner på 1450 kroner, og det er svært sympatisk. Hovedrettene koster sjelden over 200 kroner, så dette er en gastropub med pub-priser. Et konsept vi tror og håper har livets rett. God pubmat er vi definitivt ikke bortskjemt med i Trondheim. Litt innkjøringsproblemer er det, og vi føler ikke at toppformen er inne ennå. Litt slurv, laber service. Men potensialet er der, konseptet er godt og vi kommer definitivt til å gi stedet flere sjanser.

Total 4: Noe slikt har vi venta på – mye godt, men også mye nesten-godt.

Mat og drikke 4: Generelt god, ordentlig mat og øl, men småjusteringer må til for å forløse potensialet.

Service  3: Veldig knapp, lite til stede og vanskelig å få tak i – kanskje underbemannet.

Atmosfære 3: Litt grelle farger, kaldt, men alt dette blir bra om stedet fylles med folk, liv og varme.

Pris 5: Hyggelige priser for generøse porsjoner mat.