Oppfinnsomheten er ikke stor på boktitler for ikoniske mørkemenn fra populærmusikken. Fire år etter Keith Richards «Livet» kommer Johnny Cash «Et liv». Originaltitlene var akkurat like like. Robert Hilburns bok er svært forskjellig fra den underholdende røverbiografien til Stones-gitaristen. Over nærmere 700 sider tar den for seg mannen, mytene og musikken med perspektiv og grep som viser ambisjoner om den definitive Cash-biografien.

Selv for en som har lest flere bøker om Cash og har hørt på så godt som samtlige av hans plater, byr «Livet» på nye, interessante historier.

I virkeligheten tilbrakte Cash store deler av karrieren i kunstnerisk ørkenvandring med rus og tidligere bragder som drivstoff. Hans tre storhetsperioder, på slutten av 50-tallet, på slutten av 60-tallet og den gripende gjenreisingen fra midt på 90-tallet til hans død i 2003, feires betimelig. De menneskelige og kunstneriske nedturene imellom skildres også, til et mer motsetningsfylt, mindre mytologiserende bilde av Cash enn de som vanligvis tegnes.

Forfatter Robert Hilburn har over 30 år bak seg som musikkanmelder i Los Angeles Times. Han møtte selv Cash flere ganger, og skal ha ros for å opptre mer kildekritisk og mindre mytologiserende enn biografer flest i populærmusikk. Han kan beskyldes for å bli for nærsynt og detaljert til tider. Hans største fortrinn er at han skriver med kritisk autoritet om musikken til Cash gjennom hele karrieren, uten å underslå hvor mange dårlige eller undermåls plater han også ga ut.

Som bok om mannen og musikken, med vilje til å gå bak mytene om en av gigantene i amerikansk populærmusikk, har «Et liv» mye å by på. Boka er interessant som korrektiv til den mer mytedyrkende filmen «I Walk The Line». Dens vesentligste svakhet er at den ikke er særlig godt skrevet, men holdt i en omstendelig språkdrakt med kort avstand mellom klisjeer og forslitte vendinger. Innholdet er heldigvis bedre enn stilen, også i Vibeke Saugestads oversettelse.

Med den voksende statusen til Cash i årene fram mot hans død og etterpå kan det virke rart å lese en biografi så full av rus, kunstneriske feilvurderinger og nederlag. Robert Hilburn river muligens Cash litt ned av pidestallen, men boka er skrevet med en forståelse for musikken og en respekt for artisten både på godt og ondt, som gjør «Et liv» verdt å lese om man er mer enn litt interessert i Johnny Cash.