Første statsbudsjett kulturminister Thorhild Widvey må ta det fullt ansvar for, uten å skylde på tidsnød eller forrige regjering, ligner ganske mye på det forrige. Det er omtrent like stort også, med 12,5 milliarder. Drøyt 250 millioner mer enn sist, eller 2,1 prosent. Noe som samlet sett ikke gir grunnlag for å male fanden på veggen fra kulturlivet.

I fjor var det særlig mediebransjen og filmbransjen som raste mot kulturministeren etter kutt i pressestøtte og filmstøtte. I år kan det se ut som den massive kritikken fra filmbransjen har gitt budsjettresultat, både til produksjon og filmformidling.

Mediebransjen vil rope enda høyere denne gang, etter forslag om kutt i pressestøtten på 50 millioner, ingen økning i NRK-lisensen og forslag om gradvis innføring av felles lavmoms på digitale medier og papiraviser.

I en kriserammet bransje vil mediepolitikken skape mest bråk og tyngste forsøk på omkamp i Stortinget om kulturbudsjettet. Avvikling av momsfritak og kutt i produksjonsstøtte vil særlig ramme såkalt meningsbærende aviser og mindre aviser med beskjedne digitale inntekter. I en bransje som ønsker nullmoms både på nett og papir, vil lavere momssats på nett fra 2016 gi mest å hente for dem som alt har store eller kraftig voksende digitale inntekter.

At en regjering av Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å kutte i pressestøtte og relativt sett foreslår kutt i støtten til NRK bør ikke overraske. Heller ikke at kulturministeren i sitt budsjettforslag skisserer en kulturpolitikk hvor «flere kunstnere må kunne fungere kommersielt».

Siden totalrammen er på linje med de siste års budsjett og helheten preges mest av mindre grep, er det foruten mediepolitikken små løft og kutt som angir retning og profil. Visuell kunst får økte bevilgninger. Kor, frivillighet, museer og folkebibliotek løftes fram som satsingsområder. Gaveforsterkning og privat finansiering ønskes ytterligere velkommen.

Det ryddes i sekker og poster, men på papiret ser det ut som de fleste får omtrent det samme eller litt mer enn i fjor. Det mest radikale på godt og vondt, eller vondt og vondt, er at regjeringen foreslår å oppheve forbudet mot profesjonell boksing i Norge. Dessuten kutter de så kraftig i støtten til Rock City i Namsos at det ikke blir mye til nasjonalt kompetansesenter rundt Prudencebussen.

Kulturministeren vil endre loven mot knockout, og slår langt på vei knockout på et rockprosjekt som i økende grad har framstått som et skandaløst monument over den forrige regjeringens minst vellykkede kulturpolitikk. Proffboksing blir kanskje årets Segway. Svingslaget mot Rock City er nok delvis rettet mot Widveys tre forgjengere som kulturminister, Hadia Tajik, Anniken Huitfeldt og Trond Giske. Mediekuttene vil ikke skje uten sverdslag. Det er vanskeligere å se for seg noen utenfor Namsos ta opp kampen for Rock City.