– Dette er hele Olav den helliges historie, fra fødsel til død, på én time, utbasunerer Kristofer Hivju, som spiller Olav.
«Olav - fra hat til håp» er en familieforestilling på flere måter – den passer for alle over sju år, samtidig som storfamilien Hivju er sentral i de fleste ledd av produksjonen. Far Erik Hivju spiller Olavs stefar Rane, mens Kristofers ektefelle Gry Molvær står for visuelle innslag sammen med Pekka Stokke og Tor Sivertstøl. Kristofer Hivju står også for manus og regi sammen med Liv Inger Grefstad.
Utsatt fra i sommer
Forestillingen er spilt før, men Hivju hevder at dette er som en helt ny forestilling å regne, mer ambisiøs i alle ledd.
– For det første er den dobbelt så lang som før, noen nye roller er skrevet inn - blant annet fatter'n - og denne gangen bruker vi også video som virkemiddel, forteller Kristofer Hivju som har tatt seg fri fra en hektisk hverdag med innspilling av en ny «Game of Thrones»-sesong i Irland.
Forestillingen skulle egentlig settes opp under Olavsfestdagene, men måtte utsettes på grunn av «Game of Thrones»-opptak.
Gry Molvær forteller at de visuelle elementene, blant annet video, må brukes med forsiktighet.
– Du kan ikke konkurrere med dette bygget. Bildene illustrerer en indre reise, blant annet hans første møte med det guddommelige. Sammen med musikken bruker vi bildene til å komme på innsiden av Olav, forklarer Molvær.
– Stor aktualitet
Far Erik legger til at forestillingen denne gangen er lagt «opp» et hakk og har fått større tyngde.
– Det legges større vekt på dilemmaene i Olavs liv og hans vei fra hat til håp. Den indre reisen fra brutal viking til helgen.
Medregissør Grefstad sier forestillingen handler mer om innføringen av menneskeverd enn om innføringen av kristendommen. Hun mener stykket får stor aktualitet med fredagens fredspristildeling til Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi.
– Noe av det første Olav forbød, var å sette ut eller drepe barn. Vi ser at dette, som han fikk avskaffet i Norge for 1000 år siden, fortsatt er praksis i deler av verden. Olav avskaffet samtidig blodhevn og innførte et rettssystem, dessverre ser vi at æreskoder fortsatt går foran menneskeverd, sier Grefstad.
Et familieanliggende
Kristofer Hivju var statist på Stiklestad som sjuåring, og hans første replikk noensinne var å rope «kongen kommer!». Da spilte pappa Erik konge Olav, noe han har gjort flere ganger siden, både på Stiklestad og i andre oppsetninger. For ikke lenge siden spilte Kristofer Olav og Erik Rane i en oppsetning av Vera Henriksens «Sverdet» i Sarpsborg.
Far og sønn innrømmer at de er litt av noen «olavsnerder», og Kristofers interesse for og arbeid med Olav og hans historie gleder et farshjerte. Hivju senior forteller at han har gnålt mye om det etiske innholdet i Olavsarven overfor sønnen.
– Jeg tviholder på at det han gjorde var et livgivende sivilisasjonsprosjekt, og blir personlig såret når han framstilles som en brutal bølle, sier han.
– Mange spør om vi trenger å hylle en morder. I vårt oversiviliserte perspektiv fremstår metodene hans kanskje som vulgære og brutale, men vi må også huske hans forvandling fra drapsmann til visjonær som beskyttet de svake og bygget opp et rettssystem, supplerer Kristofer.
– Om man er personlig kristen eller ei, det han gjorde har gitt oss en etisk ryggrad, fastholder far Erik.
– Olav sto for et paradigmeskifte, en helt ekstrem forandring fra et brutalt til et humant samfunn, sier Molvær.
Et koseprosjekt
Stykket spilles selvsagt i Nidarosdomen, et sted som ikke bare symboliserer olavsarven, men som også har stått sentralt i familien Hivjus liv. Erik Hivju er døpt i Nidarosdomen, det samme er barna til Kristofer og Gry.
– For meg er dette et koseprosjekt, jeg er jo besatt av denne mannen, smiler Hivju.
– Samtidig samles hele familien, svigermor kommer oppover med barna våre i helga og alle er samlet. Barna er jo født her, så de gleder seg til å komme tilbake, sier Molvær.
– Få med at det er mye humor i forestillingen. Alvorlig tematikk til tross, det er lov å le!
