– Sceneskrekken kom og gikk. Han kunne bli stille og innesluttet foran en premiere, sier Ruth Wesenlund.

Hun har vært en viktig bidragsyter til Per Egil Hegges biografi «Rolv Wesenlund …og takk for det».

– Hegge og jeg snakket sammen i timevis. I tillegg fant Hegge mye materiale som var ukjent for meg. Rolv kastet aldri noe, og på loftet fant Hegge permer med notater som inneholdt opplysninger som også var ukjente for meg, forteller Wesenlunds enke.

Hun og Rolv møttes da han spilte Bør Børson på Trøndelag Teater i 1973. Trønderske Ruth, med sitt opprinnelige etternavn Wærdahl, var danser i forestillingen og ble spurt av teatrets folk om hun kunne ta med seg Wesenlund ut på byen, så han ikke ble sittende alene på hotellrommet og sture. Deretter hadde de det hun kaller et godt ekteskap i 30 år.

Ble rasende

Sceneskrekken, som bare gjorde seg gjeldende når han skulle stå på scenen, ikke når han skullle gjøre opptak for TV eller film, kunne gjøre Wesenlund syk. Men den er bare ett av mange tema som blir tatt opp i boka. Blant annet legger Hegge også vekt på at savnet av en far preget Wesenlund gjennom livet.

– Rolvs far slo seg ned i Australia etter andre verdenskrig. Han ville at kona og Rolv skulle komme dit, men Rolvs mor mente det var for langt unna, sier Ruth Wesenlund.

Hun setter stor pris på den positive mottakelsen boka har fått, men hun er også blitt forbannet:

– Jeg ble rasende da Dagbladet skrev at investorene tapte ti millioner kroner da Rolv på grunn av sceneskrekk trakk seg fra hovedrollen i «Den spanske flue» på ABC-teateret på slutten av 80-tallet. Det er helt feil. Henki Kolstad overtok hovedrollen. Oppsetningen ble en suksess, og investorene fikk igjen pengene sine og vel så det, sier hun.

Hun stilte seg positiv til å samarbeide om en biografi fordi det var mange sider ved Rolv Wesenlund publikum ikke kjente til som hun mente burde komme fram.

Statsvitenskap og jazz

– Han hadde meninger om det meste?

– Rolv hadde mange interesser. For eksempel studerte han statsvitenskap sammen med Arne Olav Brundtland, Gro Harlem Brundtlands senere ektemann. Jeg tror de to også delte studentbolig en tid. Han var svært samfunnsengasjert og hadde synspunkter på mye. Blant annet skrev han en varm hyllest til Alf Prøysen der han tok til orde for at Prøysen burde få St. Olavs Orden. Og han ble jo Norgesmester i jazz to ganger. Jeg har gitt både klarinetten og saksofonen hans og noen gullplater til Rockheim.

– Bo Hermansson, som regisserte Fleksnes-serien, sier i boka at ikke alle meningene hans var særlig gjennomtenkte?

– Jeg vet ikke om jeg er enig i det. Men de to hadde et godt samarbeid. De gjorde en Fleksnes-innspilling i uka, og begge var opptatt av å gjøre en best mulig jobb. Episodene har fortsatt ikke gått ut på dato. I dag ler tredje generasjon av disse programmene.

Musikalsk improvisasjon

– Samarbeidet med Harald Heide-Steen jr. var et tidlig høydepunkt i karrieren?

– Rolv hadde ingen bestemte favoritter når han så tilbake på det han hadde gjort, men samarbeidet mellom de to var helt spesielt. I forviklingskomedien «Charlies tante» på Det Norske Teatret i 1994 spilte de i en scene som skulle vare i tre minutter. Den ble til slutt 15-20 minutter lang. Rolv og Harald trigget hverandre. De hadde en musikalsk improvisasjon seg imellom som jazzmusikere.

Ruth Wesenlund forbereder seg nå på å selge den gedigne leiligheten på Frogner der hun og ektemannen bodde i mange år.

– Jeg bor alene og har ikke bruk for 260 kvadratmeter og åtte rom. Men alle rom er stappfulle, så det vil ta tid å rydde opp. Det e’ mye rot på veggan, sa min mor da hun kom på besøk første gang. Derfor blir det nok ikke aktuelt å selge før om et par år, forteller Ruth Wesenlund.