Bjørn Eidsvåg er langt fra alene om å formidle sine låter med symfoniorkester. Vamps samarbeid med Kringkastingsorkestret (Kork) er et eksempel på at det kan smelle skikkelig på en positiv måte. Men faremomentene er mange. Det er ikke gitt at et symfoniorkester skal løfte ellers så folkekjære låter til himmels.   På plata «Klassisk Bjørn Eidsvåg», som er innspilt med Kork, høres det ganske så pent ut. Men hvordan høres det ut «live»?

Etter de to innledningslåtene «Dag for dom» og «Stadig på leit» begynner fasiten å komme. På en CD-innspilling er det vanskelig å utnytte et orkesters fulle potensial. I konsertform kommer imidlertid TSO-fiolinist Johannes Rustens orkesterarrangementer mer til sin rett. Den nye låta «Parkert» er et friskt og morsomt pust, hvor Eidsvåg virkelig finner frem den humoristiske og satiriske fortellerstemmen over et lystig arrangement med groovy beats.

Men det er de mørke låtene som dominerer. «Skyfri himmel» er et kroneksempel på hvordan presten fra Sauda kombinerer mørke tekster med lystige arrangement. Det har Rusten videreført i sitt orkesterarrangement, som med enkle strøk løfter sangen og gir den fylde.

Bjørn Eidsvåg har med seg to gjesteartister til Trondheim. Første kvinne ut er Elvira Nikolaisen i duett med Eidsvåg på «Floden». Begge leverer til solid applaus fra en fullsatt sal med kjærlighetssangen, og det blir ikke mindre sukkersøtt med et smørende symfoniorkester som bakteppe.

Ingrid Olava er valgt til å fylle Lisa Nilssons sko i duetten «Mysteriet deg». Og det gjør hun med særpreg og selvsikkerhet. Nydelig.  Eidsvåg har publikum i sin hule hånd. Og ikke bare gjennom musikken. De litt pikante og humoristiske barndomshistoriene fra bedehuset på Vestlandet, og om morens «sannhetstourettes», byr på mange små gullkorn som gir utallige latterutbrudd fra publikum.

Men det er, heldigvis, musikken som dominerer. Obosoloen som svever på den sterke «Eg ser», er virkningsfull sammen med Eidsvågs følelsesmessige formidling. Arrangementet er nedstrippet, blottet for svulstigheter, noe som underbygger den gripende teksten. «To små planeter» får pulsen til å øke, med funky blås, hammondorgel og synkoperte strykere som kjemper mot blåsere og band.  Nydelige «Kyrie» innledes med piano og et nedtonet orkester i bakgrunn. Bjørn Eidsvåg tar seg også tid til å formidle noen låter uten orkester. Den politiske «Jerusalem» gjør sterkest inntrykk.

Trondheim symfoniorkester leverer varene. De er på hugget og ser ut til å trives stort med formidlingen. Innimellom blir de litt for dominerende, men dirigent Torodd Wigum har stort sett full kontroll over sine disipler.

Bjørn Eidsvåg er nesten selve definisjonen på en artist. Han er knakende god både som entertainer, visesanger og historieforteller. Sammen med TSO ble det derfor både morsomt, tankevekkende og vakkert å oppleve en Bjørn Eidsvåg i superform.

NB: Konserten spilles også i kveld, kl. 19.30 i Olavshallen