Med de tydelige sporene etter kong Sverre midt på museumsområdet, er Sverresborg et passende sted for store tanker. Nå er Torunn Herje klar til å slippe nye «horder» inn bak portene, nesten som på birkebeinernes og baglernes tid.

– Jeg er spent foran konsertene som vi skal ha her neste sommer. Det blir utfordrende med så mye folk på én gang, men vi skal få det til, sier hun, med en erfaring rikere fra sist helg da det ble en del køståing for publikum på første dag av «Jul på Sverresborg». Søndag ble det åpnet en ekstra port slik at folk slapp smidigere inn på det populære arrangementet, som i år satte rekord med 4000 besøkende.

– Stadig flere finner frem til oss, og enda flere vil det bli til sommeren. Nå gjelder det at kommunen innser at vi er en stor attraksjon og sørger for en infrastruktur som holder. Se, parkeringsplassen er jo nesten full på en vanlig hverdag! påpeker Herje, som i lengre tid har kjempet for å sikre museet tilstrekkelig med oppstillingsplasser for busser og for å beholde publikumsparkering i rimelig nærhet av hovedinngangen. For her øker besøket - og aktivitetene.

Møtested for flere

Samarbeidet med en konsertarrangør føyer seg inn i en samlet plan om å invitere stadig flere aktører for å skape et bredest mulig tilbud på folkemuseet. Torunn Herje ser til Skansen i Stockholm og andre store folkeparker og vil utvide Sverresborg som en attraktiv samlingsplass.

– Det meste av tilbudet vil fortsatt dreie seg om formidling av historie. Men vi vil av og til frigjøre oss fra dette og la museet være en arena for underholdning. Dette var en storstue for byen i mange år. Så ble det roligere i en periode, før vi nå har tatt tak i det igjen. Å få folk inn på museumsområdet på konsert eller andre spesielle arrangementer kan føre til at de blir nysgjerrige på museet og kommer igjen, tror Torunn Herje.

Selv om hun er gammel nok til det, var hun ikke til stede på noen av store massemønstringene på folkemuseet, som da «O Sole Mio»-Roberto, Wenche Myhre og Elisabeth Grannemann trakk tusener til konserter sommers tid og da Harald Grønningen & Co. skapte like stort folkeliv og stemning inne bak gjerdene på vinterføre.

– På 60-tallet har jeg inntrykk av at folkemuseet var et sted for folk på Byåsen. Vi som vokste opp på den andre siden av byen, hadde ikke det samme forhold til det. Vi var der aldri, forteller hun og innrømmer at hun ikke hadde noen inngående kunnskap om Sverresborg da hun begynte i jobben som direktør for nokså nøyaktig fire år siden. Arkeologen Herje kom da fra Maihaugen etter 20 år som leder av Woxengs Samlinger/Norveg i Rørvik.

Klare mål

Det rettet hun fort på og la tidlig frem klare målsettinger for videre drift og utvikling av museet, i samarbeid med de ansatte og innenfor strategiplanen i MiST (Museene i Sør-Trøndelag), en plan hun sier gir stort rom for selvstendig utvikling på det enkelte museet.

– I de første møtene med personalet var det tydelig at mange ønsket et sterkere fokus på historien rundt borgen og kong Sverre. Jeg kom fra Maihaugen og Aulestad, der jeg bl.a. hadde stått midt oppe i Bjørnson-jubileet og blitt overrasket over hvor lett det er å bli skrevet ut av historien. Mange husket ikke annet av Bjørnsons forfatterskap enn «Hopp, Karoline, hopp!» Noe av det samme følte jeg var skjedd med kong Sverre. Her måtte han naturligvis opp og frem, sier Herje, som i dag kan vise til en ny formidlingsplan for Sverresborg som et viktig sted i norsk historie.

Ved siden av borgen er byen og bygdene viktige stikkord i den videre utviklingen av folkemuseet.

Byen som ledetråd

– Jeg lette etter en rød tråd for formidlingen av alt det vi har her på det 150 store museumsområdet, med 90 hus fra by og bygd, de store gjenstandssamlingene samt borgen som et sentralt kulturminne. Her mente jeg det var naturlig å ta et urbant utgangspunkt, å se historien fra byen i sterkere grad enn før. Det var byen borgen ble bygd for å beskytte, og bygdene sto i forhold til byen med sin tilførsel av varer og verdier. I byavdelingen har vi Gramgården som forteller klart og direkte om dette, bygd av Hans Hagerup, som hentet sin rikdom fra fiskeværene. Fra andre hus, virksomheter og tidsperioder kan vi trekke linjer til ulike deler av friluftsmuseet, påpeker Torunn Herje.

Med den økte vekten på byens historie vil byavdelingen gradvis ta form av et bymuseum, selv om Herje presiserer at folkemuseet bare bidrar og ikke har alt ansvaret for denne oppgaven.

– Her vil vi bygge videre på det flotte arbeidet som er gjort med de mange gjenreiste bygningene. I år fikk vi reist ett til, Nattmannshuset, som vi fylte med innredning og innhold umiddelbart. Fortsatt står flere av husene i byavdelingen tomme, men målet er å gi nytt liv til ett til to av dem i året. Til neste sommer blir det hattebutikk og moteforretning i Gjedeboegården, og deretter fyller vi det ene etter det andre, bl.a. med kafé og en 70-tallsleilighet i Hegdahlgården og innredning av en stor leilighet i 2. etasje på Løveapoteket med bruk av innbo etter Adolf Øien, forteller Herje.

Nyttige medspillere

Snart står hun på spranget til et nytt møte i et travelt dagsprogram. Nå skal hun til Skistua og et møte med Trondhjems Skiklub om flytting av skimuseet i apotekgården til nye lokaler i museets gamle hovedbygning. Formidlingen av den stolte trønderske skihistorien har i mange år dratt fordel av frivillige krefter og er et godt eksempel på hva det er mulig å få til med hjelp av gode hjelpere i samarbeid med museets 30 faste ansatte.

Før hun stikker av gårde, rekker hun å tilføye at museets kontaktflate blir stadig større, med forskjellige kompetansemiljøer, bedrifter, foreninger etc. som nyttige medspillere. Enkeltpersoner kan naturligvis også gjøre en innsats. Til sommeren blir det lagt ut parseller på jordene ved Meråkertunet, og flere har allerede skrevet seg på listen for å få seg en hageflekk og på den måten tilføre nye kvaliteter til kulturlandskapet.

– Tidligere har jeg jobbet i mindre kommuner, der partnerskapstanken var helt naturlig. I en større by er det mer avstand og ikke den samme grad av medvirking. Det må litt arbeid til å få det til. Men flere får øynene opp for museet, hva det betyr for byen og at det går an å skape noe godt sammen, sier Torunn Herje, som innrømmer at hun var spent på nyskapningen fra sist sommer, «Slaget på Testiklestad», som imidlertid overgikk alle forventninger og blir gjentatt med flere spilledager neste år.

Hun ikke legger skjul på at den økte kontaktflaten som en hyggelig bieffekt har gitt kjærkomne donasjoner til museet, som av et totalt budsjett på ca. 35 mill. kr årlig må skaffe ca. 15 mill. i egne inntekter.

I det regnskapet kommer nok en myldrende rockekonsert eller tre veldig godt med.