På neste side kan en se at Adresseavisens anmeldere kårer «Innsirkling 3» til årets beste norske roman. Det kroner ikke bare et år med mye oppmerksomhet, med et helt tiår med fokus på dette romanprosjektet.

Den første romanen i trilogien ble utgitt i 2007, men arbeidet med boka startet i 2004.

– Det har vært et overskuddspreget arbeid som har gitt meg mye, fordi jeg ga meg selv så frie rammer. Jeg ante ikke hvor romanen ville ende da jeg startet «Innsirkling»-prosjektet, sier Tiller.

Ikke glad i å selge seg

Etter at siste roman var ferdigskrevet og utgitt, har Tiller brukt uvanlig mye tid og krefter på å møte sine lesere og å promotere boka.

– Det har vært en lang høst. Boka kom allerede i august, og jeg begynte å gjøre intervjuer og være med på bokarrangementer lenge før det. Jeg vet det er en del av jobben å selge produktet, og det er givende å møte lesere – og noen forfattere er veldig glade i denne delen av jobben. Men jeg liker nok adskillig bedre det jeg holder på med akkurat nå, nemlig å skrive, sier Carl Frode Tiller.

Ville gi svar

Han er glad og takknemlig for anerkjennelsen fra avisas kritikere, og for at også denne siste romanen i den prisbelønte trilogien generelt har fått svært god mottagelse. Men for første gang i Tillers litterære karriere er det også kommet kritiske nyanser i vurderingene av boka. Kan det være fordi han i den siste boka strammer inn og gir konkrete svar, i stedet for å bare stadig utvide det litterære universet?

– Jeg har snakket med noen som har hatt anmerkninger om slutten, at de finner den ulogisk. Jeg mener at den absolutt er logisk, men at det kanskje er lenge siden folk leste de første bøkene og at linjene derfor kan være litt vanskelig å følge, sier Tiller, som mener det av flere grunner var viktig og riktig å gi konkrete svar på slutten av siste bok i trilogien.

Skrive-raptus

For Carl Frode Tiller er «Innsirkling» én roman, som han nå er ferdig med. Det er ikke helt umulig at det kan dukke opp film- eller teaterprosjekter knyttet til «Innsirkling», og Tiller vet det har vært interessenter. Men all kontakt om rettigheter går via andre. Tillers hode er helt andre steder, han er godt i gang med en ny roman.

– Jeg startet å skrive i slutten av oktober, og som alltid når jeg begynner på en ny roman skrev jeg litt på måfå i starten, på jakt etter en tråd jeg kunne spinne videre. Den tråden har aldri kommet så fort som denne gangen. Og jeg har skrevet uvant mye til meg å være, 70-80 sider på en drøy måned. Det fyker av gårde.

– Er du redd for at du også denne gangen ender med et gigantprosjekt?

– Nei, dette blir en enkelt roman av vanlig lengde. Det vet jeg godt allerede, akkurat som jeg tidlig i «Innsirkling» skjønte at prosjektet sprengte rammene for en vanlig, enkel roman.

– Kan du si noe mer konkret om hva du skriver på?

– Nei, det vil jeg helst ikke. Jeg er redd for at jeg ødelegger noe om jeg avslører et romanprosjekt på et for tidlig stadium. Men jeg kan vel si at det er en slags blanding av «Skråninga» og nåtidshandlingen i «Innsirkling». Brevformen er jeg ferdig med for en stund, sier Carl Frode Tiller.